Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Per Rygh: Bolsjevikisk mentalitet kontra norsk - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Per Rygh.
Men hos bolsjevikene er det tvertom individets utslettelse
overfor partiet som er idealet. Den enkelte, i hvilken offent
lig stilling han enn står, har kun til opgave å fremme «klas
sens», partiets vilje, således som den efter dets organisasjon
har funnet uttrykk. Innad, i partiets egne møter, er det
individet tillått å uttrykke og arbeide for en personlig mening
(i Russland synes forresten i den siste tid også det å være
tvilsomt). Men er engang partimessig bestemmelse truffet,
plikter individet å følge og arbeide for den, uansett personlig
mening. Derfor er det helt konsekvent, når bolsjevikrepre
sentanter i storting og kommuner har til plikt absolutt å ad
lyde og stemme efter de kompetente partiorganers ordrer.
En ærekjær mann av norsk mentalitet vilde selvsagt aldri
akseptere et sådant mandat; men for en bolsjevik står det
som riktig og pliktmessig. Det er følgelig ikke å bebreide
dem personlig; men like innlysende er det hvorledes dette
står i absolutt strid med de begreper hvorpå hele vårt nu
værende samfunds representasjonssystem er bygget, og med
våre begreper om hvad menneskeverdighet krever.
Når der opstår kollisjon mellem partiplikt og egen over
bevisning, har en bolsjevik kun valget mellem «to break or
to bend». Så hård kan kollisjonen være, at seiv en bolsje
viks klassepliktfølelse ikke greier å bøie sig, og vedkommende
bryter ut; men det er relativt sjelden. Derimot vil man
både fra Norge og andre land erindre en rekke eksempler
på, at bolsjeviker der har søkt å hevde meninger som par
tiet har desavouert, ydmykt faller på kne og kysser riset. Og
karakteristisk er det, at mens vi efter vår mentalitet nærmest
betrakter med forakt den der således avsverger sin overbevis
ning, finner bolsjevikene det i skjønn orden. En uavhengig
individualitet innen partiet er dem en vederstyggelighet. Mens
man inden de andre partier stadig støter på «free lances»,
menn, som hører partiet til og nok deler dets grunnsyn, men
som i den ene eller annen sak dog åpent stiller sig mot par
tiets offisielle standpunkt, er dette i bolsjevikpartiene en uhørt
og fordømmelig ting. Man husker hvorledes det for nogen
år siden i våre bolsjevikers leir vakte en kamp der gav gjen
lyd helt til Moskva, da partiets ypperste penn la for dagen visse
tendenser til å hevde personlige meninger. Det lyktes ham
som et unicum å bevare en relativ personlig uavhen-
302
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
