Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Birger Juell-Tønnessen: Kirken og toleransen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Birger Juell-Tønnessen.
adelsmerke, likeoverfor verden har vært, eller i alle fall for
tonet sig som svakhet, feighet?
Det vakte forbauselse og det med rette, da de engelske
biskoper grep inn i grubestreiken. Det vekker forundring at
en prest stiller sig i skarp opposisjon mot militærvesenet.
Men hvilken forundring, hvilken harme og hvilken indigna
sjon vilde det ikke vekke om kirken, ja, ikke bare statskir
ken, men alle kristelige korporasjoner i vårt land reiste sig
til en fordømmelse av og kamp mot umoral, social under
trykkelse og politisk forsumpning? Ikke slik at man skulde
samle sig om blodløse resolusjoner og upåkrevede usakkyn
dige innlegg i dagens strid. At man skulde uttale sin mening
om medisinske spørsmål eller økonomiske problemer, men
slik at man rettet hele sin kristelige forkynnelse og opdragelse
mot det mål å vekke aktivt kristelig liv i verden, vekke mot
vilje mot verden, avsky og hat til verden. Kirkens dør
skulde være stengt for de umoralske, for de hårdhjertede, for
alle dem som mer eller mindre åpent står kristendommen
imot.
Mot dette syn kan da med tilsynelatende god grunn
reises den anke at det ikke er evangelisk, men romersk. Men
mot denne innvending må det hevdes at denne betraktnings
måte så langt fra å være katolsk tvertom er ekte evangelisk.
Den evangeliske kirke er jo nettop den hvor tro, lære og liv
bygger på evangeliet. I den evangeliske kirke trenges ingen
bannbuller, ingen ytre maktmidler, intet hierarki som vokter
av kirkens port. For bannbullen og den stengte port er
evangeliet seiv. Hviler den evangeliske kirke i ånd og sann
het, i liv, lære og tro på evangeliets grunn, da er den ikke
bare det åndelige hjem for fribårne evangeliske kristne, men
da er den også en förargelse, et skandalön for alle dem
som ikke er kommet og ikke vil komme innenfor evangeliets
livssfære. I den sanne evangeliske kirke skulde verdens barn
kjenne sig hjemløse, rotløse. Likesom evangeliet er intolerant,
slik skulde også kirken være det. Kristendom er et motsi
gelsens tegn. Men har kirken glemt å være det? Er kirken
lenger en anstøtsklippe? Kr kirken, den evangeliske kirke,
noget av et Guds rike’? Når vi betrakter kirken, som skulde
være rammen om evangelisk tro, lære og liv, føler vi da den
sanne age som overfor kristendommen seiv? Føler vi at
314
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
