- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtredivte årgang. 1928 /
319

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Blokadepolitikken

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BLOKADEPOLITIKKEN l
Den alvorligste fare som de allierte makters blokadepoli
tikk innebar for Norge, lå deri at blokaden, som Keilhau
uttrykker det, blev båret inn over våre grenser og fikk sine
forreste linjer etablert midt mellem våre forretningsmenn.
Dette førte til en utenlandsk innblanding i våre anliggender,
som vel ingen hadde tenkt sig muligheten av å skulle opleve,
en beskjærelse av vår selvstendighet langt alvorligere enn
den som vi nogengang kjempet med Sverige om.
Under krigen var det visstnok en annen fare som inngav
våre ledere mest uro. De var redd for, at om Norge lot sig
trenge ut av den handelspolitisk nøitrale stilling som det
søkte å holde, vilde det få føle repressalier fra Tysklands side.
Hvis Tyskland blev seierherre og følgelig, efter krigen, den
dominerende makt i Europa, tenkte man sig, at det senere
vilde erindre dem, som hadde latt sig drive over til dets
fiender, og fare frem mot Norge, både politisk og handels
politisk, så hardt, at det for vårt land kunde komme til å spøke
for både det ene og det annet. Under krigen var der ikke
så meget å frykte fra tysk side i handelspolitisk henseende.
De varer vi tiltrengte derfrå, som anilinfarver og jernvarer,
var visselig viktige, men de hørte dog ikke til de mest vitale
forsyninger, og jern kunde i stor utstrekning skaffes fra
Sverige. Men den mulighet syntes enkelte norske ikke helt
utelukket, at Tyskland kunde overfalle Norge på krigersk måte.
Der var også en nokså kjedelig konflikt med Tyskland
hosten 1916, da Norge var temmelig eftergivende overfor Vest
maktene særlig med hensyn til fisk og svovelkis, samtidig som
Norge utferdigede de bekjente forskrifter til regulering av
fremmede undervannsbåters forhold i norske farvann. Da
Wilhelm Keilhau: Norge og Yerdenskrigen (forts.).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:36:28 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1928/0327.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free