Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Blokadepolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Blokadepolitikken.
ninger vilde ikke ha gjort meget fra eller til for å holde oss
utenfor krigen, om det for nogen av partene hadde stillet sig
slik, at de så en interesse i å bruke en del av vårt land. De
kyststrøk som det dreiet sig om, kunde nemlig våre forsvars
foranstaltninger meget vanskelig beskytte.
Anlegget av den engelske fjernblokade nordenfor Skottland
medførte, at hele Norden blev dratt inn i blokadeområdet. For
å holde Tyskland avsperret, måtte blokaden kontrollere også
alt hvad der tilførtes de nordiske land, ikke alene således at til
førsler til disse hindredes fra å videreføres til Tyskland noget
som folkeretten ansa for legitimt for mange varers vedkom
mende —, men også således at tilførsler til Norden ikke fri
gjorde nordiske produkter for førsel til Tyskland. Det tredje og
siste trin i blokadepolitikken blev en anvendelse av blokade
våbenet mot selve de nordiske land, for å tvinge disse til ikke
å levere til Tyskland sådanne nordiske produkter, hvorav de
hadde et greit og klart overskudd, uten hensyn til tilførsel fra
vest av samme vare eller vare som remplaserte den.
Det lå i sakens natur, at når denne politikk først var
blitt valgt, måtte den bli hård. Seiv om man nu efterpå kan
se, at den ikke innebar nogen krigsfare, men at denne be
rodde på rent militære momenter, kunde man dengang ikke
se så koldblodig på denne sak. Blokadepolitikken med dens
gradvise nedbrytning av folkeretten og motforholdsreglene fra
tysk side var en svær politisk belastning. Den måtte hos de
ledende skape nervøsitet. Ti man visste ikke hvad tilspiss
ningen vilde føre til. Man visste ikke hvad kalamiteter der
kunde komme. Den tyske blokadepolitikk var for oss særlig
uhyggelig, av den grunn at vi hadde ikke overfor Tyskland
kort å spille med. Overfor England kunde vi forhandle på
grunnlag av positive og negative ydelser, som for England
hadde en forhandlingsverdi. Men Tyskland var i sin desperate
situasjon ikke å bringe vekk fra übåtskrigen ved nogen ydelser
eller ved nogen handelspolitiske midler som stod til vår rå
dighet. Senkningen av våre skib kunde vi kun unddra oss ved
å trekke vår flåte ut av faresonene. Seiv Sverige kunde ikke dette,
dels fordi skibene befant sigi de alliertes makt,dels fordi tonnasjen
måtte utnyttes til utveksling mot forsyninger fra vest. For Norge,
med dets store tonnasje, var dette forholdsvis ennu nødvendigere.
323
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
