Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Blokadepolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22 Samtiden. 1928.
Blokadepolitikken.
dem til en last. Statstilskuddene til fiskerne, grubene og
andre, sammen med dyrtidstilskuddene og nøitralitetsverns
utgiftene er for en vesentlig del årsaken til den vanskelige
finansielle stilling for den norske stat idag.
Landet måtte derfor til den bitre slutt fortsette striden for å
holde det tyske marked såvidt åpent for sig som mulig og for å
bringe våre skib gjennem faresonene så uantastet som mulig.
Norge hadde i forbindelse med krigen tre ulykker av
materiell natur å regne med: Inndragning i krigen, politisk
og handelspolitisk mishandling efter krigen, finansiell misere
under og efter krigen.
Den fjerde ulykke som krigen innebar for Norge og
den som i virkeligheten var den alvorligste, både dengang og
i sine følger for eftertiden, var av nasjonal-moralsk art.
Den økonomiske belastning var slem, men den moralske var
verre. Den inntrengen av de krigførendes organer på våre
enemerker og i våre indre anliggender, med kontroll og på
annen måte, som av alle tenkende føltes som et pinlig inn
grep i landets suverenitet, sluttet visselig nokså snart efter
krigen. Men denne oplevelse har satt sine merker.
Når man ser at landets evne ikke rekker til å skaffe
borgerne den nødtørftigste beskyttelse, når man ser at det
ikke lykkes landet i nogen form å prestere et organ som kan
stå skjermende mellem de pågående makter utenfra og de
enkelte borgere, brancheorganisasjonene var for svake
hertil —, når forretningsmenn som ikke ønsker noget annet
enn å drive en lojal og legitim forretning ser, at de ikke har
nogen annen utvei enn å gi sig over til enlen den ene eller
den annen utenlandske makt, åpne sine bøker, ta mot hvilke
instruksjoner og avgjørelser som helst uten å knurre, når
man ser landets næringsdrivende stand delt i to leire, til
hørende hver sin av de krigførende, da begynner nogen
hver i sitt innerste å revidere sine opfatninger om ett og annet,
seiv om han kanskje ikke snakker så meget derom.
Det er uomtvistelig at de andre nøitrale regjeringer kjem
pet hårdere på dette punkt. I Holland og Danmark fikk
regjeringene oprettet landscentraler, i formen private, men
under regjeringenes beskyttelse og i realiteten offisielle, til cen
tral behandling av de innenlandske firmaers mellemværender
325
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
