Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Blokadepolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Blokadepolitikken.
med de krigførende. Seiv om disse centraler også måtte finne
sig i mangt og meget, og var nødt til å føre en meget elastisk
politikk, stod de dog til en viss grad som et bolverk mellem
det innenlandske næringsliv og de utenlandske makter. De
kunde, i kraft av sin centrale stilling og sine regjeringers
ryggdekning, regulere innholdet av garantierklæringene på en
mere tilfredsstillende måte enn våre brancheforeninger kunde
det. I Sverige instituertes et fullstendig offisielt centralorgan,
statens handelskommisjon, for samme opgaver. Enhver ga
rantierklæring var ugyldig som ikke var godkjent her. En
sådan central kunde ikke snues rundt fingrene som det kunde
skje med småorganisasjoner av firmaer. Der var nok mange
i Sverige dengang som var kjed over at der kom inn til lan
det så lite gods. Men for eftertiden fremstiller det sig ikke
som så alvorlig, at man dengang måtte se å finne nye utveier
og klare sig med hvad man hadde. Så sent som i 1917 istand
kom der ved engelsk-svenske forhandlinger i London for
slag til en handelsavtale, hvorefter de endelige svenske vare
mottageres navn ikke skulde opgis av den centrale svenske
garantiorganisasjon; denne skulde med sin garanti dekke im
porten. Først ved den svensk-engelske avtale som sluttedes i
mai 1918 måtte Sverige fire på dette betydningsfulle punkt.
Dette viser at Sverige, tross sin upopularitet hos de allierte,
dog hadde en sterkere stilling, fordi det holdt sig hårdere.
Når Norge i disse viktige spørsmål kom verst fra krigen,
er dette ikke så meget å bebreide vår regjering. Den var
opmerksom på, at de andre land fulgte andre veier, og den
holdt sig orientert om disse. Den var også oftere inne på,
om den ikke seiv skulde følge samme veier. Når den ikke
opbød kraften til dette, men var for svak overfor de for
skjellige utenlandske og innenlandske påvirkninger, når den
forvirredes av tvil og interessekryssninger og den nervøsitet og
usikkerhet som alltid følger en sådan situasjon, så må vi atter
erindre at Norge kunde ikke ha den utenrikspolitiske erfaring
som de andre nevnte land satt inne med.
Viktig for förståelsen av det som skjedde er det også at
garantierklæringene, hvori hele blokadepolitikken fikk sitt
substansielle uttrykk, kom litt efter litt sivende inn på nasjo
nen. Til en begynnelse i forholdsvis uskyldige former. De
krigførende lot da seiv næsten til å skamme sig over dem.
326
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
