- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtredivte årgang. 1928 /
327

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Blokadepolitikken

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Blokadepolitikken.
Gradvis blev erklæringene innholdsrikere. Denne innsnørings
prosess var så overordentlig farlig, fordi den var snikende.
Seiv høsten 1915, da Norge lot den centrale handelsavtale
undertegnet i London i begynnelsen av oktober «gå fra sig,
var man ikke klar over den omslyngning som landet var
gjenstand for. Den ringe energi som regjeringen satte inn på
denne sak, viser hvor übefestet vår statsorganisasjon ennu var.
Men der fantes i utviklingen av dette store, for landet
allerviktigste spørsmål, innretningen av kontroll- og garanti
institusjonene, også mange andre viktige vendepunkter. Keilhau
har gått over dette anliggende nokså lett. Det vilde ha vært
rimelig om han hadde søkt å utrede noget de mange tråder
som tvinnet sig sammen i denne saks løp, de tallrike prin
sippspørsmål som frembød sig, og som det her vil bli for
vidtløftig å gå inn på, og de utallige overveielser frem og til
bake som fant sted, såvel på tidligere som på senere trin
av krigen. Seiv nokså langt ut i denne var det alvorlig på
bane å søke å få garantisystemet over på en bedre baug.
Resultatet blev dog hver gang at man resignerte.
Denne sak blev den centrale i vår krigspolitikk også av
den grunn, at garantiforpliktelsene litt efter litt berøvet Norge
herredømmet over dets egen produksjon, og overhodet en
betraktelig del av dets handlefrihet. Keilhau nevner et par
eksempler: Erklæringer for smøreolje efter brancheavtalen
derom hindret skib, som benyttet smøreoljen, fra å befordre
varer som skulde til Tyskland, og Statsbanenes lokomotiver
fra å gå på Kornsjøruten. Forsøkt blev en fortolkning som
den, at hvis en fisker på sin fisketur medbragte nogen kilo
gram margarin, og denne var blitt fremstillet av kokosfett
innført på skib kontrollert av den ene krigførende, skulde
den fisk han trakk ikke kunne eksporteres til den annen
krigførende. Man kunde finne ennu bedre illustrasjoner til
garantiordningens vidtrekkende konsekvenser.
Den grunnsetning det gjaldt for Norge å hevde, var at
landet måtte få disponere over sine egne arbeidsresultater.
Ved vareproduksjon kommer der, ved siden av arbeidet, i
betraktning dels råstoffer som går inn i selve varen, og dels
hjelpestoffer og mindre driftsfornødenheter som ikke går inn
i varen, men som utkreves under fremstillingsprosessen. Ved
mange produkter kunde arbeidet spille en så fremherskende
327

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:36:28 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1928/0335.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free