Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Blokadepolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Blokadepolitikken.
opskrift blev godkjent. Den betydning de tilla dette anlig
gende fremgår også derav, at tiltross for at hele Norges import
efter Amerika-avtalens inngåelse i 1918 blev underkastet den
norske stats garanti, og denne skapte centraler for ordningens
iverksettelse, vilde England ikke gi slipp på brancheavtalene
og på den kontrolladgang over vårt lands næringsliv som det
hadde fått ved dem. Disse avtaler var under forhandlingene om
Amerika-avtalen blitt opsagt fra alliert side, for å sette press på
Norge. Nu blev de ikke alene gjenoplivet. Der blev fremtvunget
nye. Da våbenstilstanden sluttedes, arbeidedes der med flere for
eninger for istandbringelse av stadig nye avtaler. Hvilken
nytte for sig England i hele denne sak så i grunnsetningen:
Del og hersk, fremgikk av mange ting. Da norske og britiske
forhandlere i oktober 1915 kom til enighet om den centrali
serte ordning av garantivesenet som Norge lot gå fra sig, passet
England nøie på at bomull blev holdt utenfor. Der var nemlig
samtidig i London en norsk bomullsforhandler som vilde ha
avtale. Det vilde jo ha vært naturlig, når det på det trin ennu
ikke hadde vært på tale mere enn denne eneste brancheavtale,
å la også bomull gå inn i den centraliserte ordning.
Det vilde være underlig om et nederlag, som det vi led
på dette kapitale punkt, skulde blitt uten innvirkning på vår
nasjonale mentalitet. Landenes politiske triumfer og nederlag
berører som regel selve folkene mindre, enn man tror. Når
det ikke dreier sig om seier eller fall i åpent slag, går de
utenrikspolitiske begivenheter temmelig übemerket over
godtfolks hoder. Men dette var et av de fatale tilfelle, da
enhver fikk føle, på sitt eget kjøbmannskap, og nærsagt også
på sin egen aker, at vi lå forsmedelig under. Enhver i hele
hæren så at kongens bue var for vek. Og et sådant syn
glemmes ikke så snart.
Det skorter oss nordmenn visselig ikke på patriotisme.
Den hemmelighetsfulle forbundenhet med landet og folke
helheten som er et så viktig element i nasjonalfølelsen, kjen
ner vi i vårt innerste like sterkt som nogen annen nasjon.
Men den stolthet over å føle sig som ledd av en fellesorgan
isme om hvilken vi vet at den, når det kniper, uten nølen
vil gå i bresjen for enhver enkelt av oss, denne stolthet
som hos mange folk også er en viktig bestanddel av den
patriotiske følelse, den er oss, iallfall delvis, berøvet. Og
329
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
