Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Blokadepolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Blokadepolitikken .
ved det vil det bli, inntil landet enten gjør en alvorlig nasjo
nal innsats, eller lider et ennu større nasjonalt nederlag. Den
jammer og den mangel på positiv gjenopbygningsvilje som
vi nu ofte er vidne til, er kanskje ikke uten sammenheng med
våre motganger under krigen. Heller ikke den i visse kretser
almindelige uvilje mot staten og dens organer.
Den innfiltrede karakter av de spørsmål som hang sam
men med kontroll- og garantiordningen var en sterkt med
virkende årsak til at den norske regjering her fikk utrettet
så lite. Da man våknet var man allerede bundet, og når
man skulde prøve å rive sig løs, var det alltid en stemme
som sa: «Hvad kan det nytte? Der er allerede så mange
band som overhodet ikke lenger kan løses». Mange av dissse
band kunde man ikke se, for de skjulte sig. Det var engang
på tale å vedta en lov tilsvarende den svenske «Krigshandels
lov» som gjorde gyldigheten av enhver förpliktelse overfor
ulenlandsk makt avhengig av, om den var godkjent av svensk
myndighet. En förpliktelse som ikke fikk en sådan god
kjennelse, frakjentes enhver gyldighet og var således ikke
bindende for den kontraherende seiv. Men gi en sådan
ordning tilbakevirkende kraft kunde man ikke, og man hadde
ikke en sådan oversikt over arten av de allerede inngåtte
förpliktelser at man kunde vite, hvad en norsk «krigshan
delslov» kunde nytte. De dengang allerede inngåtte för
pliktelser måtte formodes å være meget vidtgående og kunde
dreie sig om nær sagt alle mulige forhold. Man visste ikke
hvor langt fremover de bandt. For å nevne et eksempel:
En fabrikk kunde av en enkelt driftsfornødenhet, som visselig
kun utgjorde et lite element i dens virksomhet, men som den
iallfall måtte ha, kanskje ha forsynt sig for lang tid fremover.
Man var kommet inn ien circulus vitiosus. Dette gav en stor
usikkerhet, og nervøsiteten derover lammet handlekraften.
Å ta avgjørende skritt, innebærende risiko, vil et lite lands
regjering alltid kvi sig for. Og den utmerkede utenriks
minister Ihlen hadde den eiendommelighet at han gjerne sov
på en sak. Men utsettelsene førte ham inn i stadig kinkigere
situasjoner, som seiv hans høit utviklede praktiske skjønn og
evne til å finne utveier ikke kunde hjelpe ham ut av. Når
man så hvorledes den norske utenriksminister under kobber
forhandlingene f. eks. blev drevet fra linje til linje på en
330
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
