Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Peder Woxholt: Sjømenns hyreforbold
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Peder Woxholt.
hyrer. Det blev lange tiders slit for disse før sjeleprangeren
hadde fått sitt. Og for manges vedkommende gjelder vel den
gamle beretning at de «forsvant som treller i et usundt klima
uten håp om nogensinne å komme tilbake».
Denne skildring er dog ikke mere drastisk enn at vi kjenner
igjen den tids sjeleprangere i de landhaier som i hvert fall i
mine sjøfartsdager var til så mange sjøfolks ulykke derute og
derover. Forskjellen er vesentlig den, hyreforskuddet fråsett,
at det som i hine tider synes å ha vært almindelig regel ved hyre
formidling for i hvert fall fremmede sjøfolk, var for tyve år siden
en nokså lyssky virksomhet drevet av havnestedenes utskudd.
I vårt land har en sådan utbyttervirksomhet overfor sjø
folk neppe nogensinne fått anledning til å bre sig. Utviklin
gen er som vanlig gått mot vest på sydligere breddegra
der, med centra i Amsterdam, London, New York og San
Francisco. Våre sjøfolk har her hjemme stort sett vært fri
dette uvesenet som har gått under navn av sjelepranging,
shanghaiing og hvad det nu ellers er blitt kalt. Med den
undtagelse riktignok at når det gjaldt hverving til krigsflåten
i oldenborgernes dager, så har de metoder som vi kjenner
fra Marryats romaner og Jean Barts bedrifter, heller ikke
vært ukjent i kongens lande og riker. Men de samme olden
borgere skulde såvisst ha sig frabedt at der foregikk nogen slags
tvangshverving ellers, ja hverving i det hele tatt dersom det var
til utenlandske skib. De hadde altfor god bruk for folkene seiv,
ogdessuten var dernogetsom het merkantilismensgrunnsetnin
ger. En forordning av 1692 truer således med dødsstraff den som
lar sig forhyre av fremmede eller nogen innenlandsk på deres
vegne uten Vores sær allernådigste tilladelse. Jevnfør hermed
også de mange gjentatte forbud mot å forlate landet som blev
utstedt i det 17de og 18de århundre, gjeldende «såvel uenrolle
rede som enrollerede». Ofte efterfulgt av hyrdemeddelelser
om at dersom rømlingene og «de af landet udpractiserede»
bare vilde komme tilbake, så skulde alt være glemt.
I laugsvesenets dager blev mellemmannsvirksomhet ved
forhyringer her til lands, forsåvidt sådan i det hele förekom,
i almindelighet utført av laugene. Eneveldets kamp mot disse
var stort sett uten synderlig resultat. Visstnok blev der i
Bergen, og senere måskje også i andre viktige sjøfartsbyer,
ansatt en kongelig tjenestemann, vaterskout, som skulde ut-
344
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
