Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Peder Woxholt: Sjømenns hyreforbold
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Peder Woxholt.
dere og sjømenn for å gi råd i spørsmål som vedrører disse
kontorers virksomhet».
Det vilde imidlertid være synd å si at formidlingslovene
våre og denne internasjonale overenskomst har bragt ro i
gemyttene. For sjelden har vel klagene vært mere høilydt
enn i de senere år, med massemøter, protestresolusjoner og
interpellasjon i Stortinget. Det er nok så at en uhyggelig
arbeidsløshet har gitt misnøien vind i seilene. Ofte er der
også resonnert således at en skulde tro all arbeidsløshet blandt
sjøfølkene måtte forsvinne bare forhyringsvesenet blev riktig
omordnet. Men like så forhastet som et slikt resonnement
naturligvis er, vilde del være å se på det hele bare som et
etterkrigsfenomen. For den ild som ulmer under all mis
nøien, har sitt egentlige ophav i dypere liggende forhold.
De oprindelige sjøvedtekter i vårt land var dannet efter
forbillede av det fri og übundne liv mellem neskongens menn.
Likhetsprinsippet gjorde sig sterkt gjeldende. Men med danske
tiden blev denne opfatning landsforvist. Slettelandets tjener
forhold, påvirket av Sydeuropas slaveretning, tilspisset og
skjerpet av hanseatiske kjøpmenn tok til dels makten og herre
dømmet i våre sjølovers bestemmelser.
Vår senere sociale lovgivning har vesentlig hatt for øie
industriarbeiderne. Fordi det er disse som systematisk har
stillet mest pågående krav, og har kunnet øve det masse
trykk som synes å være nødvendig her til lands for å få en
sak fremmet. Sjømennene er bare leilighetsvis kommet med.
De har vært på tokt og ikke hjemme her når slagene stod,
og de har hittil ikke hatt nogen talsmann som med ettertrykk
kunde minne om og atter slå fast den bestemmelse i den
eldre Bjarkøyrett som sier at matrosen skal ha samme rett som
bymannen (håsetar thann rett sem bæjarmenn taka ikaupangi).
Og således også på tilgrensende feiter. Vi så for et års
tid siden da utlendingers adgang til riket blev behandlet. Alle
var enige om at det var nødvendig å få kontroll med tilgangen
av utenlandsk arbeidskraft inncn landets grenser, vi har jo
arbeidsløshet nok før. Men om det norske territorium som
vår handelsflåte utgjør, var det ikke en mus som pep. Og
dog er forholdet det at av det antall ledige som telles ved
arbeidskontorene, utgjør sjømennene den næst største faggruppe,
noget slikt som 16 pet. av den tellede masse. I de utenlandske
346
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
