Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spectator: Den russiske faglige landsorganisasjon - I - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Spectator.
Fagforeningene begynte aktivt å delta i disponeringen av
den nasjonaliserte industri, i fordelingen av produktene, i ko
operasjonen og i alle kommissariatenes, spesielt i arbeidskom
missariatets virksomhet. De blev således innfiltret i statsap
paratet, overtok rollen som statsorganer og funksjonerte som
sådanne på statens bekostning.
«Det er en selvfølge,» skriver den offisielle «Vestnik
Truda» (nr. 1, 1925, s. 154), «at da var det ikke nødven
dig for fagforeningene å føre noget regnskap eller ha sær
skilte finanser for fabrikkomiteene, da der i foreningene ikke
eksisterte noget finansspørsmål og seiv deres styrer fikk lønn
av staten.»
Alt dette vilde, som sagt, vært riktig og konsekvent, der
som bolsjevikene ikke hadde innbilt arbeidermassen at Russ
land var en socialistisk stat. I en virkelig arbeiderstat med
en virkelig socialistisk statsøkonomi er der intet behov for
en fagarbeiderbevegelse, hvis hovedformål er å føre kamp
for bedre livskår. Men saken er at kommunistpartiet ikke
har maktet å skape en slik stat.
Da sovjetmakten efter ilere års eksperimenter endelig
innså, at den planlagte socialistiske stat ikke kunde bli reali
sert, tok den fatt på retretten og begynte å gjenreise den
kapitalistiske samfundshusholdning. Efter at de i 3—4 år
hadde narret arbeiderne og forespeilet en socialistisk stat,
viste det sig at industrien stagnerte og at den slett ikke gav
nogen merverdi; leiet arbeidskraft blev ikke avskaffet, og
regjeringen var Mottet for midler til ikke alene å bekoste
fagforeningenes drift, men også til punktlig betaling av arbeids
lønnen. Arbeidsvilkårene og de sanitær-hygieniske forhold i
bedriftene var ikke blitt bedre, men meget verre. Alt det
som var blitt lovt arbeiderne viste sig å være tomme løfter
og bluff.
Da bestemte regjeringen sig til å oplive det døde og be
gravne bourgeoisi og ved å maskere sitt tilbaketog med løse
net «NEP» å anrope privatkapitalen om hjelp. Den blev
tvunget til å reorganisere seiv den industri, som befant sig i ar
beidernes hender og gi de nasjonaliserte foretagender rett til
358
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
