Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spectator: Den russiske faglige landsorganisasjon - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den russiske faglige landsorganisasjon.
å arbeide «forretningsmessig», d. v. s. bestrebe sig efter å få
størst utbytte ved nedsettelse av arbeidslønnen, forøkelse av
arbeidstiden og innførelse av streng disiplin. Endelig blev
også akkordarbeidet innført, mot hvilket fagforeningene hadde
kjempet så lenge.
Og ikke nok med det. Fagforeningenes representanter
blev fjernet fra administrasjonen og erstattet av nyengagerte
direktorer og inspektörer. Det viste sig snart, at den tilsyne
latende tilintetgjorte privatkapital og de «likviderte» private
entreprenörer dukket op igjen. I deres foretagender arbeidet
Va million arbeidere og IVa millioner blev arbeidsløse.
Men verre enn alt var det, at den største parten av de
arbeidere, som før «NEP»-tiden, som takk for sine revolu
sjonære fortjenester, var blitt ansatt som ledere av forskjellige
industrianlegg og som fremdeles var så heldig å beholde sine
stillinger, begynte å behandle sine underordnede på samme
måte som chefene for de privatkapitalistiske foretagender.
De likesom bestrebte sig for å utdype motsetningen mellem
fabrikkenes interesser og arbeidernes interesser.
Da viste det sig at bolsjevikenes tidligere påstand om at
fagbevegelsen var overflødig var meningslös. Efter gjenreis
ningen av den kapitalistiske samfundshusholdning blev de
nødt til også å gjenreise fagbevegelsen. Da innså de at obli
gatoriske fagforeninger, finansiert av staten, er noget helt annet
enn en frivillig organisert av arbeiderne seiv.
Det blev ikke nødvendig å organisere nye fagforeninger.
Et nett av fagforeninger hadde eksistert hele tiden. Der
fantes utallige kontorer, en hel armé av formenn, vicefor
menn, sekretærer, centralkomiteer og presidier. Men utenom
dette fantes intet: ingen virksomhet, ingen kamp, ingen
bevegelse. Det var en generalstab uten hær. Generalene satt
i de forskjellige kommisjoner, stemte og vedtok bestemmelser
på arbeidernes vegne. Antallet av medlemmer blev, som
nevnt, opgitt til 8 millioner, men i foreningene var der ingen
utenom formennene og sekretærene.
På dette område har sovjetregjeringen spillet rollen som
Gogols godseier i «Døde sjeler». Lik ham festet den arbei
derne til fagforeningene uten deres vidende og vilje. Fag
foreninger og medlemmer var der således nok av. Men hvad
359
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
