Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norges avtaler under Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges avtaler under Verdenskrigen.
allierte på denne tid var mest begjærlig efter. Denne avtale
sikret Sverige nøie angitte tilførsler på nøie angitte vilkår,
og den svarte altså for Sveriges vedkommende til Norges
Amerika-avtale.
Hvorfor søkte nu ikke Norge å utskille tonnasjeutveks
lingen som en egen avtale, og vente med den egentlige
tonnasjeavtale, til man kunde få virkelige garantier for landets
tilførsel? Det fremgår av Keilhaus fremstilling at når
Norge såvidt hurtig gav fra sig sitt aktivum, tiltross for at
det på dette tidspunkt var opmerksom på den nye situasjon,
som de Forenede Staters inntreden i krigen hadde skapt,
var dette resultanten av to krefter: ønsket om virkelig å få
kull og ønsket om å gjøre tonnasjen inntektsgivende.
Ententen satte på dette tidspunkt et dobbelt press på
Norge. Tiltross for at den norske regjering hadde akseptert
alle forlangender i kobber- og kiskonflikten, blev den be
tydet, at det britiske forlangende om en tonnasjeutveksling
og -overførsel var et vilkår for Norges kulltilførsler. Det var
ikke bare skibningsvanskelighetene som bevirket at Norges
kulltilførsel ikke kom igång. Se Keilhau side 194. Ennvidere
henviste England til at der var rekvirert danske skib, og at
den norske flåte vilde risikere å bli behandlet på samme
måte. Vi vet ikke hvor mange betenkeligheter og over
veielser der var på norsk side. Sikkert er det, at der den
12te april 1917 blev holdt et møte mellem statsminister Gunnar
Knudsen og Rederforbundets presidentskap, hvori den først
nevnte uttalte at overførslen var «et nødvendig offer». Den
23de april blev der så fra norsk side fremsatt et forslag.
A få igång igjen tilførslen av en enkelt artikkel som kull,
forøvrig dengang snart den eneste vare av betydning som
England leverte, var utvilsomt viktig for Norge. Dog var
dette ikke minst viktig for de norske bedrifter, som leverte
varer til Ententen. Enkelte av dem tiltrengte særlig meget
kull. Når sådanne bedrifter fikk hjem kulladninger, mens
kullbehovet eliers ikke blev dekket, hvor snublende nær lå
det ikke da for Norge å utnytte sin stilling som fabrikant for
Ententen til å betinge sig kull til normalt norsk forbruk,
eller å disponere de kull som kom til landet for det norske
forbruk? At våre skib kunde seile og fjene penger til
landet var også viktig. Men når de måtte kastes på vekt-
372
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
