Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norges avtaler under Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges avtaler under Verdenskrigen.
nøitrale, steilet dog slik ved kravet om kancellering av time
charters, at England frafalt dette.
På grunnlag av tonnasje- og kullarrangementet gjorde
England forretninger som det måtte være vel lønt å ta med.
Således fikk de norske kullforbrukere betale i frakt med de
engelske kullskib £ 12 pr. tonn, svarende omtrent til 36
gånger fredsfrakten. Dette løp op i fantastiske summer mot
hvilke det eksempel er nokså uskyldig, som Keilhau forteller
som bevis på kobberavtalens utnyttelse, at England kjøpte
av Norge et kvantum kis for 860 000 kroner og solgte det til
Danmark for 2160000 kroner.
Da Norge kom til handelskrigens siste avsnitt (siste V/%
år) og skulde slutte avtale med de allierte på grunnlag av
den nye situasjon efter Amerikas krigsinngripen, hadde
det ikke som Sverige nogen tonnasje å operere med. Hvad
Norge hadde igjen var den negative ydelse å stanse norsk
eksport til Tyskland. Om dette koncentrerte forhandlingene
sig vesentlig. Men det negative har sjelden den samme
verdi som det positive, og det var av pekuniære og
politiske grunner ikke lett for Norge å gå for langt over
på den ene side. På denne tid falt Russland vekk som
Tysklands motstander. Senere begynte Hindenburgs store
offensiv i vest. Ingen hos oss kunde vite hvilken vending
begivenhetene vilde ta. Den norske regjering hadde nu lært
så meget av tidligere forhandlinger, at den la åpent frem for
Tyskland den vanskelige situasjon, med de alliertes krav.
Og den vilde helst se saken an. Den hadde sikkert det ønske,
hvis det var mulig, å undgå en stor, vidtrekkende avtale med
de allierte. Den bad Nansen-kommisjonen om å søke å opna
midlertidige ordninger, altså partielle løsninger. Men kom
misjonen vilde ikke dette. Og denne gav ondt fra sig, fordi
den norske regjering ikke gav raskere svar på de amerikanske
noter. Kommisjonen bad også gang på gang om åfå full
makt til å undertegne i et beleilig øieblikk, når den seiv fant
å kunne ta ansvaret for dette. Men regjeringen lot Nansen
vente. Efterhånden utviklet forhandlingssituasjonen i Washing
ton sig slik at Nansen den 30te april 1918 undertegnet på eget
ansvar. Først dagen efter besluttet regjeringen ågi Nansen
fullmakt til å undertegne, men bare betingelsesvis.
Nansen stod på sin plass i Washington under inntrykket
374
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
