Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norges avtaler under Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges avtaler under Verdenskrigen.
skulde være gjenstand for fortrolige meningsutvekslinger mel
lem representanter for de to regjeringer. Altså regjeringen
vilde ha en hand med i dette anliggende. Det hele import
og garantisystem blev organisert av den svenske stats handels
kommisjon. Norge måtte gå med på, at det kontrollsystem
som de engelske myndigheter hadde opbygd i vårt land
skulde bli stående. Sin kontrolladgang over det norske
næringsliv vilde England ikke slippe. Den norske regjering
mente, at med avtalen skulde landets hele import komme
inn under statens garanti, hvorved de garanterende private
brancheinstitusjoner skulde falle vekk. Den måtte imidlertid
gi sig. Chefen for industriforsyningsdepartementet gikk av.
Sveriges viktigste middel under forhandlingene var et for
holdsvis lite tonnasjekvantum på 400000 tonn dødvekt (inkl.
de tidligere befraktede 100 000 tonn), hvorav det slapp til
200000 tonn for fart i sperreområdene og 200000 tonn for
alliert fart utenfor disse områder.
Det avgjørende var dog, at også Sverige fant ved denne
anledning å måtte gå til et stort kompromiss med Ententen.
Det første skib med varer frigitt i henhold til avtalen løp
imidlertid inn i svensk havn først i slutten av august. Ikke
stort mere enn to måneder senere stanset fiendtlighetene. Men
dette hadde jo ingen kunnet beregne om våren.
Ihlen flettet gjerne inn i sin samtale et fransk bon mot.
Blandt dem kom meget ofte igjen: «Critique est facile, I’art
est difficil». Det passet under krigen særdeles godt. Intet
lå da heller nærmere enn å søke samråd med de andre
nøitrale stater. I krigshandelsspørsmålene, som var så nye,
gjaldt også det ord, at fire øine ser mere enn to. Ihlen la
heller ikke liten vekt på å holde sig underrettet om hvorledes
de andre nøitrale land innrettet sig. Men av den egentlige
utveksling av erfaringer og synspunkter på det handelspoli
tiske område blev der lite.
Spørsmålet om hvorledes de nordiske land under krigen
alt i alt klarte den opgave å verge sine interesser, må vel
besvares derhen at de klarte opgaven så nogenlunde.
Ikke lenge efter fredsbruddet blev det fastslått, at de
nordiske land ikke vilde la sig splitte eller trekke med i for
skjellige maktgrupper, altså en sikkerhetspakt mellem de
376
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
