Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aasmund: Norges avtaler under Verdenskrigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges avtaler under Verdenskrigen.
føre 12 millioner mennesker gjennem en krigsperiode av
endog den dobbelte varighet av den vi fikk, er utvilsomt.
Forholdene lå også vel tilrette for en utveksling av industri
elle råstoffer og produkter. Varebyttet mellem de nordiske
land avtok imidlertid under krigen fra år til år istedenfor å
øke. Dette skyldtes for en ikke liten del de krigførendes
handelspolitikk. De store makter har aldri med nogen særlig
glede sett på innbyrdes samarbeide mellem små makter.
Først fra 1917 blev der et organisert varebytte, men det
hemmedes naturligvis adskillig ved-de tallrike avtaler som
inntil den tid var inngått med de krigførende.
Samarbeidet utad fikk sitt uttrykk i to kongemøter, i
flere møter av stats- og utenriksministrene og i en del felles
protester mot de krigførendes folkerettsbrudd. Et sådant
folkerettslig samarbeide for hevdelsen av visse prinsipper for
handelen med de krigførende på de to kanter måtte imid
lertid, om det skulde fått reale følger, vært ført over på den
praktiske politikks område. Hvad det her særlig gjaldt, var
ensartet optreden i spørsmålene vedrørende ordningen av
handelskontrollen innen de nordiske lands enemerker, garanti
institusjonene, den indre lovgivning som dannet grunnlaget
derfor, de såkalte produktklausuler og mange andre viktige
enkeltspørsmål, som rummedes innenfor dette kapitel, ennvi
dere med hensyn til disponeringen av de nordiske lands egen
produksjon og fordelingen av denne til de krigførende, med
hensyn til kravet på tilførsler fra de oversjøiske land, prin
sippene for de krigførendes kjøp av sådanne varemengder
som de nøitrale gikk med på ikke å levere til den annen
krigførende og prisfastsettelsen for disse varer o. s. v. I disse
spørsmål divergerte de veier som de nordiske land fulgte,
ofte meget sterkt fra hinannen, og undertiden skadet de sig
derved åpenbart, likeså ved å undlate å forene sig under
forhandlinger med de krigførende. Seiv på det rent folke
rettslige område gikk de i det viktigste spørsmål som her
frembød sig, nemlig transitten mellem Vestmaktene og Russ
land, forskjellige veier.
Om det således er sikkert, at samarbeidet burde ha vært
drevet langt videre, arbeidet de sig dog til visse tider og i
visse spørsmål såvidt langt sammen, at de krigførende i sin
helhet hadde det inntrykk at der bestod en viss solidaritet.
378
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
