- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtredivte årgang. 1928 /
437

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingeborg Boye: Boligsak

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Boligsak.
men og byene vokste, så mistet samfundet taket i sig selv.
Og så oplever vi den ting, at det som skulde være et sam
funds første plikt: det å ordne boligforholdene, det overlates
til tilfeldigheten og spekulasjonen.
Man skulde da tro at når man bygger op et samfund,
så skulde det ansees for minst like så nødvendig å sikre bor
gerne hjem som å sikre dem vann, lys, gater, telefon og
lignende. Men efter det nuværende almindelige syn er der
ingen som har ansvar for kommunenes boligforhold. Og
dette er vel også grunnen til at vi er kommet op i de nøds
tilstande som vi nu er i. Og de har bygget sig op hos oss
gjennem lange tider, langsomt men sikkert, fordi ingen har
villet høre på de advarende røster.
Borgermester H. E. Berner taler om «de fortvilede bolig
forhold» alt i 1899. Fra 1907 begynte flere å varsle den
kommende bolignød, og i 1911 hadde vi, foruten de kon
demnerte boliger, et virkelig underskudd av 596 leiligheter
på log 2 rum og kjøkken. At en statistikk samtidig viste
et overskudd av 107 store leiligheter spiller ingen rolle. Nu
som før kan ikke et mindre overskudd av store leiligheter
avhjelpe mangelen av de små.
Ganske betegnende for tidens förståelse av boligforhol
dene var det at da Stavangergatens barakker blev bygget i
1911, blev det almindelig hevdet at om nogen år vilde de
være overflødige. De står enda, og flere er kommet til.
I 1922 var så underskuddet av leiligheter i Oslo steget
til en mangel på 6—7000.
Dette må vi ha for øie for å få det rette inntrykk av de
forhold som tvang kommunen til å bygge, uten hensyn til
toppriser på arbeidslønn og materialer, fordi den så lenge
oparbeidede bolignød kom styrtende over oss. Ikke på
grunn av innflytningen, den kom senere, men fordi gård
efter gård blev ryddet for mennesker og gjort om til for
retningsiokaler, mens sundhetsskadelige skur og kjellere blev
tatt til menneskebolig.
Da var det husleiereguleringen kom og stanset
sen av familieleiligheter. Og sjelden har vi vel hatt et så
velgrunnet forbud i vårt land som dette. Tusener av hjem
har i disse år takket Gunnar Knudsen for hans familievenn
lige politikk den gang. Og det er sikkert nok at så lenge
437

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:36:28 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1928/0445.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free