Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingeborg Boye: Boligsak
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Boligsak.
förståelse og støtte i form av 2nen prioritets lån. Og ennu
har hverken stat eller kommuner tapt en øre på denne støtte.
Foruten å skaffe borgerne den trygghetsfølelse som ligger i det
å eie sitt eget hjem, så gir også denne byggevirksomhet ad
skillig billigere husleie enn den private. Medlemmene i bygge
selskapet får nemlig sin leilighet til selvkostende -f 2Va pet.
som avsettes til fremtidige byggefonds. Og der regnes med
meget billig administrasjon, ca. 3 pet. Den som ønsker lei
lighet betaler en avgift av 55 kroner og skyter inn 10 pet. av
leilighetens kostende, som betales i 3 terminer.
1 Oslo er denne bevegelse i sin begynnelse, Ekeberg
byen i god vekst, Bislett og Etterstad planlagt. Randolf Arne
sen mener å kunne skaffe 2 rum og kjøkken for 1000 kroner.
Men det er et spørsmål om der ikke skulde kunne bygges
enda billigere, hvis man først tok op spørsmål om standar
disering av typer, ikke bare for dører og vinduer og en del
materiell, men også for selve husene. Dette vil gjøre frem
stillingen meget billigere og altså skaffe billigere innskudd og
husleie. Man har jo erfaring for at standardisering skaper
både bedre og billigere produkter, men i husbygning har man
ikke benyttet sig av dette i nogen større utstrekning. Det
blir jo også først mulig å nyttiggjøre sig standardiseringen
når større bygg skal planlegges og utføres.
I England, Holland og Frankfurt am Main har man
også forsøkt med standardisering av hustyper. Her hjemme
har vi vår egen form for samfundsgagnlig byggevirksomhet i
Bergen og Ålesund. Stadsfysikus Geirsvold har satt igang og
planlagt 10—12 billige småhus for mindre bemidlede, hvor
de’ litt efter litt kan bli selveiere med små avdrag. Leilig
hetene er i små trehus på to rum og kjøkken og den årlige
leie 540 å 600 kroner.
Fabrikkeier Fasmers plan tar ikke sikte bare på selv
eiere, men også på selvbyggere. Der skyter man inn 30 pet.
av hvad huset koster, enten i personlig arbeide eller halv
delen i penger. Resten skaffer byggekomiteen som lån. Disse
hus er større, 3—5 rum med kjøkken og kjeller, dessuten
have på 200 kvadratmeter. Leien her er 625—900 kroner.
Bergens kommune garanterer lån. Den har enda ikke tapt
en øre eller behøvd å nedskrive noget beløp. Siden 1922 er
der bygget 322 dobbelthus og satt i gang 66 nye.
441
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
