Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Leo Tolstoj
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å ferdes.
Erik Krag.
labyrintiske veier, og en enkelt mann må ta de gigantiske
løft og bane veien for de andre. Med den romantiske form
var også den romantiske livsanskuelse blitt übrukelig og av
legs, dikteren var ikke lenger i sin egenskap av dikter
en «prest,» en «inspirert,» en «profet» o. 1. Som i alle kri
tiske perioder kunsten har å gjennemgå, reistes spørsmål om
dens berettigelse, dens raison d’etre. Derfor blev også
pedagogikk, religiøse problemer og samfundsspørsmål trukket
inn på kunstens enemerker. Tolstojs kriser er noget meget
mer enn rent personlige oplevelser, det er kriser som selve
kunsten har å gå igjennem i hans person, og som derfor
alltid varsler om mektige erupsjoner og nydannelser, om at
kunstens fastland er i ferd med å flytte sig. Det synes mig
forøvrig at formalistene her våger sig inn på det dunkle om
råde hvor ellers bare den filosofiske spekulasjon har lov til
Denne kunst i hvis sterke hender dikterne bare er ma
rionetter, og som tar all deres religiøse og filosofiske liden
skap, deres tankes subtileste arbeide, deres livsinstinkter og
deres dødsangst i sin tjeneste bare for å hamre sig nye for
mer den blir til et likeså gåtefullt og suverent vesen som
nogen som helst Verdensånd eller Livsvilje. Men på den annen
side er dette skapende prinsipp ikke en avskygning mer mys
tisk enn det altbestemmende kjønn i Freudistenes lære. Det
er nemlig klart at en stadig skiften av nye former er en ufrå
vikelig betingelse for kunstens fortsatte eksistens. Men hvad
er det da som driver hele verket, som skaper form efter form,
som leder de såkalte «åndsstrømninger» i deres baner og hos
merkesmennene fremkaller «symptomatiske» kriser? Dette
spørsmål er for formalistene selvfølgelig tabu.
Men for andre ånder vil jo nettop de metafysiske
spørsmål overskygge alle andre, og det er ugjørlig å gi et
kort omriss av hvordan menneskene har reagert overfor Leo
Tolstoj uten å nevne den «religiøse uro» som Tolstoj har
avstedkommet. Her i Skandinavien vil man blandt dem som
har skrevet om Tolstojs religion først og fremst tenke på
Merezhkovskij, da hans bok om Tolstoj og Dostojevskij er
oversatt til svensk. Men M. er en nærgående og dømmesyk
sekterer, en ekte hårdkokt doktrinær russer i sin bedøm
melse av Tolstoj. Også hans analytiske evne overvurderes
448
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
