Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. C. Hammer: Presidentkampanjen i Statene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
S. C. Hammer.
Som bekjent har Europa i en årrekke pekt på Statene
som det store «kreditorland» med den stadig voksende handels
balanse, og med en følelse av beundring har man sett
dem fort vekk slå sine egne rekorder. Dette er imidlertid
bare den ene side av medaljen industri- og handelssiden.
Den annen side, farmersiden, lar oss se et helt annet billede,
som Hoover minst av nogen legger skjul på. Farmerne i det
rikeste land i verden, oplyser han, er en misfornøid og øko
nomisk trykket stand, som det gjelder å støtte av all makt.
I virkeligheten vil dette si, at spørsmålet om statsstøtte til
jordbruksnæringen for tiden er det mest brennende spørsmål
i Statene et forhold, som forøvrig har gjort sig gjeldende
i flere år. Teoretisk sett er det meget enkelt å peke på, at
det amerikanske jordbruk i en årrekke har nydt en særdeles
høi tollbeskyttelse, og at der derfor ikke er meget som taler
for, at ydeligere tollforhøielser vilde skape en bedring i for
holdene, efteråt de nuværende tollsatser har vist så forholds
vis magre resultater. Men det behøver neppe nogen nærmere
påvisning, at dette argument ikke virker særlig overbevisende
på farmerbefolkningen navnlig i Middle West, som efter en
årelang økonomisk kamp ser sig truet med i adskillig utstrek
ning å drives fra gård og grunn. Allerede nu er stillingen
den, at mindre fordelaktig jord, som farmerne hadde håbet å
drive op ved iherdig arbeide har måttet opgis igjen som
pløieland og er falt tilbake til naturtilstanden.
For såvidt mulig å hemme denne beklagelige utvikling
har Kongressen to gånger vedtatt vidtgående forslag til
fremme av jordbruksnæringen i form av stabilisering av korn
prisene ved hjelp av statsstøtte, men hver gang har president
Coolidge møtt disse beslutninger med sitt veto. Denne op
treden fra presidentens side har selvsagt skapt avgjort uvilje
mot ham innen farmerbefolkningen, og forsåvidt er det hel
dig for ham, at han ikke står som presidentemne. Men ikke
det alene, uviljen er også gått ut over det republikanske parti,
som farmerne i Middle West har truet med å trekke sig til
bake fra tross sin tradisjonelle tilslutning til det fra gammel
tid. Alt dette er tilstrekkelig til å forklare, hvorfor Hoover
har funnet det taktisk klokt å opgi Coolidges politikk og iste
det ta standpunkt til fordel for høiere tollsatser for jord
bruksartikler i forbindelse med lavere jernbanefrakter. Dette
462
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
