Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. C. Hammer: Presidentkampanjen i Statene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
S. C. Hammer.
grunnsyn, og det er utvilsomt riktig, når det er gjort gjel
dende, at begge byr garanti for en kultivert utenrikspolitikk
med en utpreget rettsbevissthet som grunnlag. Men som sagt,
den teoretiske side ved utenrikspolitikken er ikke tilstrekkelig;
i sin praktiske utformning bestemmes den av faktorer, som
er betinget av en lang historisk utvikling, som på viktige
punkter har ført til en helt forskjellig optreden fra de stats
menns side som i årenes løp har hatt ledeisen i sin hand.
Dette forhold har ikke minst trådt i dagen i de ti år, som
er gått siden verdenskrigen, og her er det spørsmålet melder
sig, om den utenrikspolitikk, som har vært ført fra de For
ente Staters side i løpet av dette tidsrum skal fortsettes eller
brytes av.
De bærende prinsipper i Statenes utenrikspolitikk i de
halvannet hundre år som er gått siden uavhengighetserklærin
gen av 1776, kan i korthet betegnes som «uavhengighet og
samarbeide» eller for å benytte Jeffersons litt mere utfør
lige definisjon «fred, handel og hederlig vennskap med
alle nasjoner, men hemmende allianser med ingen». I denne
grunnopfatning har det republikanske og det demokratiske
parti alltid stått sammen; seiv i det øieblikk da Amerika
trådte inn i verdenskrigen blev dette standpunkt ikke opgitt
et faktum, som bl. a. fremgår av betegnelsen «associerte»,
som Wilson fikk inn ved siden av den allerede eksisterende
betegnelse «allierte nasjoner» for derigjennem å markere
forskjellen i den faktiske stilling til krigen for de enkelte
partneres vedkommende.
Det vilde føre for langt utover rammen av denne artikkel
å gi nogen nærmere påvisning av de konsekvenser krigen
uvegerlig førte med sig for Statenes vedkommende, og de
brytninger den skapte på det utenrikspolitiske område;
men det er en kjensgjerning, at det amerikanske folk ved
presidentvalget i 1921 som atter bragte det republikanske parti
til makten, viste alle disse konsekvenser fra sig. Seiv Nasjo
nenes Forbund, som var blitt stiftet efter direkte initiativ av
Wilson, nektet Statene å gå inn i. Kort sagt, Statene avslo
over hele linjen «å bli trukket inn i nogen av de efter-krigs
kombinasjoner og allianser, som våre tidligere associerte i kri
gen fant det ønskelig å bringe istand» for å citere en ame
rikansk fortåtter på republikansk side. Denne politikk har
466
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
