Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: Nasjonen og fortiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nasjonen og fortiden.
verst, har arkeologien, forskningen om egen fortid, fått et stort
opsving, støttet av statens autoritet. Det nye Russland har
overalt oprettet arkeologiske forskningsinstitutter med store og
klart formede opgaver. I Polen, i de baltiske randstater, ide
nydannede folkesammenslutninger på slavisk-latinsk grunn, i
Spania og Italia er arkeologien blitt et viktig organ i statens
arbeidsliv, tatt i en bevisst nasjonal politikks tjeneste. Og i
de gamle kulturstater er arkeologien blitt en hovedkilde til
selvfornyelse, selvberikelse og til nye veier i forskningen.
Var historien det 19de århundres, så blir arkeologien
det 20de århundres største intellektuelle erobring i de huma
nistiske videnskaper.
For hundre år siden i denne nøst, den 10de novem
ber 1828, skrev Universitetets Akademiske Kollegium til da
værende dosent Rudolf Keyser og spurte om han var villig
til å overta opsynet med «Universitetets samling av nordiske
antikviteter», da man mente at dette rettelig hørte inn under
hans fag, historien. Efteråt Keyser hadde svart ja, begynte
han i januar 1829 sitt arbeide som bestyrer av Universitetets
Oldsaksamling som hermed trådte ut i livet. Seiv om sam
lingen var eldre, så var det først med Keysers utnevnelse at
dette Universitetets største institutt efter Universitetsbiblioteket
blev skapt som et centralorgan for norsk arkeologi.
Det er interessant å legge merke til, at vårt største arkeo
logiske museum vokste frem av et universitetsmiljø og fra
første stund blev et forskningsinstitutt og ikke noget folkets
museum.
Forskjellen fra utviklingen i Danmark forteller oss noget
om styrken og mangelen ved vår. Danmarks Nasjonal
museum blev skapt i 1807 av den fynske bondegutten Rasmus
Nyerup, litteraturhistoriker og nasjonalromantiker. «Natur
ligvis blev den tanke i høi grad levende i min sjel,» skriver
han, «hvor nødvendig og hederlig det vilde være om vi hos
oss fikk anlagt et museum for nasjonale minnesmerker.» I
denne ånd grunnla han og ledet det danske Nasjonalmuseum
i dets første fremvekst. Det blev et folkelig verk, som grodde
op av frodigheten i selve den jord, hvorpå oldtidens min
ner stod.
På dette grunnlag bygger både andre og den tredje gene
rasjonen videre, da den velbegavede og livlige lille svarthårede
483
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
