Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: Nasjonen og fortiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. W. Brøgger.
bondegutten fra Vendsyssel, Jens Jacob Worsaae, blev Nasjo
nalmuseets direktør, han som 23 år gammel skrev det
klassiske arbeide «Danmarks oldtid oplyst ved gravhøie og
mindesmerker». Han er som Vilh. Andersen har sagt, en
av dansk kulturs lyseste skikkelser, og så sterkt var det lyse
stoff i ham at han undgikk Adam Homos skjebne og bevarte
Aladdins lykke. For ham var museet og dets gjerning selve
livet, han levde i det og fikk alle som kom dit til å føle noget
av det samme.
I Sverige blev det Gustav den tredjes akademi som blev
det naturlige organ for svensk fortidsforskning, og det selv
følgelige sete for et Sveriges Nasjonalmuseum. Det fikk fra
første stund det kongelige liebhaberis beskyttelse i den offent
lige bevisshet, og dette har uvilkårlig med den svenske men
talitet gitt Akademiets riksmuseum en autoritet som kanskje
har vært det svenske Nasjonalmuseums sterkeste vern.
Det er et merkelig og ikke uinteressant faktum at det
minst skolede av de tre nordiske folk for hundre år siden
skapte det mest akademiske centralinstitutt til forskning i et
fag av et så utpreget folkelig ophav som arkeologien. Mens
det danske sprang like ut av en bondegutts begeistring, og
det svenske gav uttrykk for adelsbetonet dilettantisme, blev
det norske nasjonalmuseum skapt ved en kollegiebeslutning,
av hvilken det fremfor alt lyser nasjonal pliktfølelse, viden
skapelig optimisme og historisk syn. Det var ingen tilfeldig
het, det var linjen i den nasjonale disiplin fra årene om
kring 1814 som førte frem til det i det øieblikk den krysset
Rudolf Keysers livsbane.
Og hvilke andre momenter man enn vil kunne trekke
inn til belysning av held og mangler ved det som skjedde,
er det ett som går foran alle andre, det at den norske arkeo
logi gjennem denne fremvekst blev knyttet så fast til den
Bispesønnen Rudolf Keyser, et skudd av embeds
mannsslektens stamme (f. 1803) var 22 år da han av begeist
ring for det oldnorske studium reiste til Island, hvor han blev
i to år og blandt annet nød godt av undervisning og samvær
med den store islandske leksikograf og lærde Sveinbjørn Egills
sønn. Siden gikk ferden til Kjøbenhavn, hvor han utstrakte
sine studier også til oldsakene, og oplevde de sterke inntrykk
norske historiske skole.
484
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
