Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: Nasjonen og fortiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nasjonen og förtiden.
riktig betatt, henført møter han synet av den hellige by.
Værelset i hotellet vender ut mot en bakgård, men vinduet
rammer inn et skjønt billede. «Akropolis med Parthenons
søilerader, stående hvitgylne i aftensolen mot den dypblå
himmel.» Og idet han søker å forklare sig seiv hvorfor han
føler den store gleden ved å være på klassisk grunn, vender
han beskjedent tilbake i en enkel bekjennelse av lykke og
takknemlighet over et faktum som ikke behøver nogen for
klaring.
To vintrer var Undset i Rom og på mange reiser kom
han vidt omkring i hele Italia. Hans egentlige opgave er den
forhistoriske arkeologi, det underjordiske Italia, grunnlaget for
hele den klassiske kultur. Men dette stoff er gått inn som
et naturlig ledd i hans møte med de store kulturminner, med
mennesker og miljø, og i hans eget møte med antikkens og.
renessansens kunst.
«Ofte har jeg,» skriver han, «fra kolleger og gode venner
møtt det spørsmål, om jeg som prehistoriker dog også egentlig
i Rom fant så meget for mine studier, at det var hensikts
messig for mig å bli så lenge der og i det hele i Italia.»
Hans svar faller så ekte, så klart og så beskjedent. Det for
mer sig for ham, mens han arbeider og ser, det samme svar
han søker på Akropolis’ hellige grunn, som toner ut i den
sterke følelsen av den dype sammenheng i vår civilisasjons
utvikling, og det er derfor han på denne klassiske jord føler
sig «omsust av henfarne tider og ånder, som har gjort histo
rien, utviklet vår kultur og utvidet grensene for vår åndelige
verden».
Bare ti år efter den vårdag da han hadde stått ansikt til
ansikt med Akropolis, døde Ingvald Undset, den 3dje desember
1893. Han blev bare 40 år gammel.
Det tragiske ved Undsets tidlige død er at den kom i den
stund han gjennem sine italiske og greske reiser var blitt
modnet og stod ferdig til det manndomsverk av ham som vi
aldri fikk. Om det kulturtap vi led ved at han gikk bort for
tidlig, kan vi bare tale i en formodnings form. Det var efter
alt å dømme meget stort.
I den menneskealder som er gått siden Rygh og Undset
døde, er både problemene og tankeføringen i den almindelige
historieforskning og arkeologien flyttet over på andre og nye
489
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
