Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: Nasjonen og fortiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. W. Brøgger.
feiter. Arkeologiens store opgave idag er å, søke linjene i
norsk kulturs fremvekst helt fra de eldste tider til vår egen.
I vårt syn på dens mål ligger et brudd med dens isolerte fag
tendens, som den tidligere skyldte sitt navn av en død viden
skap. Fra å være henvist til et hjørne av historien tvinges
den før eller senere ut i selve hovedstrømmen for å omfatte
hele det norske arbeidslivs og samfunds historie fra stenålder
til motoralder. Den skal bli en ny og fruktbarere del av
selve historien enn før, og den må komme til å bety noget
av historiens største berikelse ved å gi den levende stoff fra
det liv den skal gjenskape.
Det hundreårsminne som Universitetets Oldsaksamling i
denne høst passerer er derfor noget annet og mer enn et til
feldig jubileum. Det faller inn i et strømskifte i almindelig
humanistisk tenkning som vil stille store og realistiske op
gaver til arkeologien. En arkeolog var engang i den alminde
lige opfatning en mann som stelte med døde gjenstander i et
livsfjernt museum. Den som idag vil bli arkeolog må frem
for alt kjenne noget av rytmen i nutidens norske arbeidsliv
på land og sjø for å kunne leve sig inn i fortidens og gjen
nem sitt stoff gjenskape tider og mennesker. En arkeolog
må idag med motoralderen som bakgrunn kunne se de store
tidehverv i norsk kulturliv ut fra de konstante og varige fak
torer, Norges naturlige kår og folkets evne til å utnytte
dem, og det forhold hvori disse faktorer står til de avgjørende
tekniske fremskritt, som har formet de enkelte tidsaldrer.
Arkeologien må slå bro over gapet mellem forhistorisk og
historisk tid, og bygge en eneste stor bro fra oprinnelsen til
idag. Og på denne bro møtes gammelt og nytt, det gamle
blir rikere, naturligere og kommer oss nærmere fordi det får
rytmen av det samme liv som leves idag langs kysten og i
landet i Norge.
Holberg forteller at han i en italiensk reisebeskrivelse fra
omkring 1700 har funnet følgende replikk om Norge: «Inn
byggerne av det rike Norge har flate og svarte ansikter, øine
som grisers øine, og øienbryn som går ned til ørene. De
svøper sig fast alle udi rensdyrsskinn og vender det lådne ut,
hvilket forårsaker at de synes enda hesligere og villere enn
de er.»
490
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
