Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: Nasjonen og fortiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nasjonen og förtiden.
bort på linene. Men dessuten, skriver de, bruker linefiskerne
så megen overdådighet med banning og sverging og slagsmål
at fisken skremmes bort fra landet.
På linjer som disse må kulturforskningen i arkeolo
gien søke frem. Den blir et sterkere og mere positivt supple
ment til historien enn før. Historien er jo mor til alle disse
videnskaper som har skilt sig ut fra den, men den er jo også
deres endelige mål. Arkeologien får derfor også dele noget
av dens skjebne.
Dens nytte og berettigelse er like stor eller like liten som
alle de humanistiske videnskaper, hvis eneste påviselige gagn
er å opdra sinnet, stimulere tanken, utdype det intellektuelle
arbeide. Hverken arkeologien eller historien kan som de
tekniske videnskaper by menneskene opfinnelser som letter
dem livet i materiell henseende. Men den kan skjenke både
leg og lærd en åndelig berikelse av høi kvalitet ved å gjen
skape så levende som mulig fortidens liv. Den kan bidra til
å øke slektens historiske sans, til å tenke, føle og fornemme
historisk. Og dette siste er uten tvil et av den moderne
humanismes største aktiva. Å ha historisk sans vil si å nå
intellektuell og moralsk styrke.
De døde var engang virkelige som vi, imorgen er vi
skygger som de. I menneskenes første overraskelse over dette
uforanderlige mysterium ligger ophavet til diktning, filosofi,
religion. Og herfrå stammer den moderne tids intellektuelle
nysgjerrighet som kalles historisk sans.
Arkeologien har i den henseende et stort aktivum i den
umiddelbare appell den gir til folket seiv. Gravhaugen uten
for døren, helleristningen på berget, bautastenen på nesset,
runene i fjellet, det taler altsammen med makten av et
sprog som i sin enkelhet er forståelig for alle. Men jo større
kunnskapskravet den almindelige manns sans for förtiden
dess større blir arkeologiens ansvar, dens förpliktelse over
for tolkningen, förklaringen, sannheten.
Både arkeologien og historien har i særlig grad ansvaret
for en stadig berikelse av vårt folks historiske bevissthet og
opdragelse, og for at denne må bli gjennemsyret av det høiest
mulige krav til historisk sannhet, ekthet og virkelighet. Her
er vi som bekjent ved et av tidens store spørsmål. Avstanden
mellem historisk interesse og følelse og den historiske sann-
493
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
