Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J. Throne Holst: Interessefellesskap i industrien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
J. Throne Holst.
Er intet fullkomment her i verden og kan heller intet
bli det, så kan vi i ethvert fall arbeide for å forandre det
ufullkomne til noget som er mindre ufullkomment.
Det arbeide krever ganske visst en større resignasjon
enn å delta i stormløpet mot den økonomiske samfunds
ordning, som tross all sin skrøpelighet er resultatet av
tusenårige menneskelige erfaringer, og gi sig skjebnen i
vold i det som ikke bare gjelder denne, men også kommende
generasjons livsvilkår.
Men det ikke å ville være med å ryddiggjøre tomten for
socialismen, er ikke det samme som at vi ikke vil være med
i arbeidet for en bedre ordning i tingene, og en rettferdigere
og mere hensiktsmessig regulering av de menneskelige vilkår.
Vi vil bygge på den individuelle opdrift hos menneskene,
men det vil ikke si at den har krav på fritt spillerum. Teo
rien om, at den private konkurranse uten enhver regulering
vil bringe den største fordel for samfundet, har ikke lenger
sin gyldighet. Tvertom må det medgis at det i vår tid er
flere og flere områder hvor samfundet med fordel kan inter
venere, men man vilde på den anden side skyte langt
over målet, om man vilde innstille egeninteressen så meget
på høiere formål og forsøke å stille den individuelle opdrift
så meget i det almenes tjeneste, at den for den store mengde
på det utviklingstrin hvorpå den nu engang befinner sig,
vilde tape i kraft og svekkes som arbeidsmotiv.
Vel er det så, at den sociale følelse i vår tid er under
stadig opmarsj. De etiske krav er blitt mere og mere under
streket, og hos flere og flere har ønsket om ved sitt arbeide
også å tjene høiere formål, fått en større plass ved siden av
egeninteressen. Kanskje ingen tidsperiode har kunnet utvise
så store lyspunkter i så henseende som vår materialistiske
tid. Men, ikke desto mindre, det samfund som tror i
sin almindelighet å kunne bygge på de ideelle motiver som
de sterkeste, som det menneskene i almindelighet legger til
grunn for sitt liv og sitt arbeide, det samfund vil visne, fordi
i virkeligheten det sterkeste motiv, alle skjønne ord tiltross,
da vil være borte.
Når jeg har opholdt mig såvidt lenge ved disse mere
generelle betraktninger, er det fordi mitt forslag om arbei
derobligasjoner som jeg nu nærmere skal redegjøre for
508
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
