Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eugenia Kielland: Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johan Bojer.
sildrende bekk fra et spedt, men friskt opkomme etsteds i
hans natur. Det er sansen for det enkle og usam
mensatte sjeleliv hos primitive menneske r,
bønder og fiskere, som er Bojers virkelige dik
teriske betingelse. På den kunde han risikert å bli en
utmerket folkelivsdikter. Ut fra den har han skapt sin eneste
helt vellykkede bok. Men ellers har han hatt altfor travelt
med større, d. v. s. mere ærgjerrige opgaver til i alvor og
ydmykhet å dyrke denne evne. Han har skullet utløse
tidens tåkede lengsler og krav, bygge tempel for «den pompøse
menneskeånd», lytte til evighetsrytmen, tolke evighetstonen
og finne altets harmoni kort sagt, være religiøs, social og
moralsk tenker og profet. Men på disse områder er og blir
han en pasjonert, men håbløs dilettant.
Bojer begynte som bondelivsskildrer. «Helga, et billede
fra Trøndelagen» er ingen original eller særlig betydelig bok ;
både sprog og innhold ligger nær op til klassiske forbilleder.
Men personene er iakttatt med forsøk på ærlig fordypelse,
og der er mange steder både varme og virkelighet over frem
stillingen egenskaper som savnes sårt i Bojers senere pro
duksjon. Uten tvil betegner dog «Et folketog» gjennembrudd
av friske, eiendommelige evner hos forfatteren. Nittiårene var
individualistisk innstillet, og med sitt brede samfundssyn, sin
ramme satire og hele polemiske og reformatoriske karakter
måtte boken virke avstikkende og forfriskende det var folk
som Obstfelder og Thomas Krag som satte farve på littera
turen nettop da. Emnet er som bekjent politikkens ødeleg
gende virkninger utover bygdene i «folkemøtenes» tid. Ut
gangspunktet for handlingen er den politiske ærgjerrighet og
strebertendens hos de enkelte bønder, slutningen økonomisk
og moralsk ruin for hovedpersonene og alle de andre som
er revet med i den politiske malstrøm. Boken ender med
den allegoriske scene der ungdomstoget med flagg og kranser
og «Ja vi elsker» seiler bent utover fossen, mens lederne, de
profesjonelle politikere, redder sig.
«Et folketog» skiller sig fra samtidige folkelivsbilleder, av
Aanrud, Bull o. fl. ved sin kraftige komposisjon, sin
tydelig uttalte tendens. Ingenting i boken er tilfeldig iakt
tatt, alt er villet, tilsiktet, planmessig opbygget. Tross en viss
bredde går skildringen like løs på målet; sidemotiver slutter
521
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
