Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eugenia Kielland: Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johan Bojer.
truffet. Ikke et dikterverk; et nitid gjennemført praktisk
eksempel på en filosofisk setning, den deterministiske filosofis
hovedsats om sammenhengen mellem årsak og virkning og
umuligheten av å stanse en årsak som engang er sluppet løs.
Handlingen vil være kjent: Norbyen har kausjonert for dispo
nent Wangen, men har ikke lyst til å si det til sin kone, da
hun har advart ham. Wangen går fallitt, og Norby vil nu
enda nødigere fortelle det —konen har jo fått rett! Av denne
taushet slutter hun at han ikke har kausjonert, og da Wan
gen lar sig forlyde med at han har, kommer det rykte op
at Wangen har skrevet falsk. Norby forsømmer i det psy
kologiske øieblikk å stanse dette rykte, og siden tar den ene
begivenheten den andre, inntil Norby, som oprindelig slett
ikke har tenkt å gå fra sin underskrift, er midt i et saksan
legg mot Wangen for bedrag. Den ene efter den annen duk
ker op som kunde gi saken en riktigere vending, men de
hindres alle fra å vidne av feighet og egeninteresse. Til slutt
vinner Norby prosessen med glans, og gleder sig i kretsen av
sine sambygdinger over rettferdighetens seier. Han er nemlig
forlengst ved makten av sin egen løgn overbevist om den
annens skurkaktighet.
Boken er helstøpt og klar fra først til sist, den følger en
linje som aldri brytes, alt er overbevisende riktig Den bygger
også på adskillig psykologisk kunnskap. Det er den men
neskelige feighet i alle dens avskygninger som danner det
sjelelige grunnlag for utviklingen. Norbyen gruer for å hånes
av sin kone, Einar kan ikke få sig til å tre op mot sin far,
husmannen våger ikke vidne mot sin husbond; Wangen har
ikke mot til å se sig seiv i øinene, og griper hver chance til
å få skylden kastet over på andre; og den blide Tora fra
Lidarende en virkelig fornøielig- karikatur, sikkert den
beste Bojer har laget frykter übehaget ved å måtte mis
tenke nogen og velger den makeligere rolle å tro godt om alle.
Tross all dyktighet er dog den beundring boken vekker,
temmelig kjølig av natur. Nogen medfølelse, indignasjon eller
harme utløser denikke; leseren gleder sig, når rettferdigheten
krenkes som verst, over hvor lurt det hele er «påkommi». Han
lever ikke med i menneskeskjebner, han bivåner et eksperi
ment på et laboratorium. Som en dyktig forsøksleder skaffer
Bojer tilveie betingelsene for at det hele skal lykkes. De men-
523
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
