Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eugenia Kielland: Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johan Bojer.
hans er «blitt». Jo oprindeligere og mere urmenneskelige de
følelser er som skildres, dess bedre lykkes de for Bojer. För
faller han ellers her og der til litt sentimentalitet og affekta
sjon, drukner det i alt det friske og naturlige som fyller
boken.
Den folkegunst Bojers store Lofotroman har opnådd, er
altså fullt berettiget. Men hvad er grunnen til den an
seelse andre av hans bøker, ofte helt mindreverdige, har
vunnet?
For en stor del tror jeg det stikker i hans merkelige teft,
hans gløgge journalistiske sans for hvad det lesende publikum
nettop i øieblikket vil ha. I 1896, i en periode da den siste
hårde kamp står om den almindelige stemmerett, leverer han
i «Et folketog» beviser for den demokratiske politikks forder
vende virkning på folk. Intet under at iallfall høire var
fornøid med boken! «Moder Lea» med sin sterke anti
kvinnesakstendens kommer i 1900 midt under arbeidet for å
skaffe kvinnene kommunal stemmerett. De polemiske utfall
mot nasjonalismen i «Troens magt» 1904 faller sammen med
målfolkets opmarsj om artiumsstilen. Året 1905 har ikke satt
noget spor hos Bojer, som rimelig kan være med hans sterkt
konservative innstilling. Men i 1908 da socialismen for første
gang gjør sig alvorlig gjeldende herhjemme, optrer også i
«Vort rike» hans første unge humbugsocialist. «Liv» speiler
de sorgløse «Glade-enke»-år, og «Den franske fane» står i den
skjønneste overensstemmelse med følelsene her i landet un:
der krigen. I 1916 efteråt Gerhard Gran og andre har inn
varslet den våknende «religiøse uro», kommer for første gang
det religiøse spørsmål på tapetet også hos Bojer, og «Den
store hunger» bringer krav om en religion større og friere
enn kristendommen. I 1927 derimot gir «Det nye tempel»
uttrykk for efterkrigstidens kirkelige og katoliserende tenden
ser. «Vor egen stamme» er jo et leilighetsskrift i anledning
av emigrantjubileet. Bare om «Den sidste viking» kan jeg ikke
se at den er drevet frem av noget slags ytre impulser.
Bojer er med sine 30 bøker meget langt fra å være ved
enden av sin bane; han er virksom og vital som få. Både
for hans leseres og for hans eftermeles skyld er det å håbe
at han ikke vil fortsette med å konstruere de svære reisverk
531
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
