Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Holand Dorgelès: Et 10-års minne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med vaktpostene ved skytehullene.
natteluft.
Roland Dorgelés.
Nu som årene går, faller de villestes sinn til ro. Enhver
blir igjen det som han aldri vilde ophørt å være uten krigen,
og disse liv synes således å tegne underlige kurver: eksplo
sjonens loddrette linje, så kommer efter høidepunktet den
plutselige avspenning og den vannrette linje gjenoptar for
nuftig sitt løp, akkurat på den høide hvor den nylig be-
Desto bedre. Lykken var ikke høit oppe i disse skyer.
Og siden alt er kommet i orden igjen, seiv de hjerter
som slo for hardt, kan man dømme om krigens innflydelse.
Socialt er den betydelig, individuelt næsten usynlig.
Hvad kan et sundt menneske ha vunnet ved å kastes
inn i det gledesløse blodbad? Intet . . . Hvad har vi lært
i disse fryktelige år? Intet .... Det er en nedslående be-
kjennelse man gjør, ansikt til ansikt med den uendelige
Et minne dukker plutselig op i mig, uten at jeg riktig
vet hvorfor. Ikke et minne fra krigen, skjønt det ligner, med
den tykke natt som omgir det, og disse ildbundter som eks
ploderer mot himmelen, en bønn til batteriene om en siste
og ytterste anstrengelse. Det er en vinteraften fra ifjor, på
Cöte d’Azur. Man sendte op et fyrverkeri ytterst på moloen
i Cannes, og folkemengden iakttok fra det dype mørke med
henførelse disse lysstriper stige og strø stjerner.
Bare ved å lytte til utbruddene omkring mig kunde jeg
ha utpekt dem som hadde oplevd nettene i skyttergravene,
Nå blir det «regn», spøkte en. Og en annen:
Nå kommer 75’ern.
De trodde å gjenopleve en natt i skyttergravene, trodde
å se det underfulle spill av lysende granatbaner i den kolde
Nogen kilometer borte, fra Esterels rødbrune skråninger,
kunde kanskje tusener av døde betrakte dette magiske skue-
spill som vi. Døde fra Artois, Verdun, Champagne.
Ja, med penger som de hadde tjent ved å voldta gra-
vene ved fronten, ved å flytte kirkegårder til ingen nytte,
ved å frakte lik av soldater med mindre omsorg enn om det
var murgrus, har nogen av disse likrøvere, hvis trafikk for
gjeves blev avsløret i presse og i parlament, på dette sted kjøpt
kirkegård som vår felles ungdom var.
fant sig.
538
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
