- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtredivte årgang. 1928 /
541

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - O. M. Sandvik: Ved 100-årsdagen for Schuberts død

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ved 100-årsdagen for Schuberts død.
musikk. Også andre gode kamerater gav ham plass på
hybelen, og med dårlig betalte musikktimer bidrog Schubert
sin del til livets ophold. Et par år senere er han den be
rømte mann, men penger skafFet hans ry ham ikke. Stil
linger han søkte blev alltid besatt med andre, ringere folk.
Det gjaldt såvel kapellmester- som musikklærerposter. De
forleggere han kom i forbindelse med utmerket sig ved et
kortsyn og en nærighet som gir dem herostratisk beröm
melse. Bent utrolig synes den evne somme hadde til å be
nytte sig av hans ynkelige økonomiske forhold. Ved en lei
lighet opnådde en venn som overbragte seks av de berømte
«Winterreise»sanger til Haslinger, et honorar på 6 gylden
(ca. 12 kroner) ! Da Schubert døde, blev hans efterlaten
skaper, hvoriblandt en hel del manuskripter, taksert til vel
100 kr. i våre penger. Få av Schuberts verker blev trykt i
hans levetid. Nogen av dem syntes tapt, deriblandt den
uforlignelige H-moll-symfoni; den opdagedes først 30 år efter
hans død. De fleste av manuskriptene opbevartes heldigvis
hos den trofaste, musikalsk begavede bror Ferdinand.
Schubert hadde ikke lykken med sig hos dem som i
samtiden var ham åndelig jevnbyrdige. Han møtte aldri
Beethoven, som han beundret frem for nogen annen. En
yd myk skrivelse han sammen med en dedikasjon av et verk
sendte Goethe, blev übesvart. «Olympierens» musikalske
interesse nådde ikke utover Schulz og Zelter; han gikk i
sin grav uten anelse om sin største medarbeider og åndelige
jevnlike.
Da Schubert døde, skrev vennen Grillparzer på hans
grav: «Die Tonkunst begrub hier einen reichen Besitz, aber
noch viel schönere Hoffnungen», hvad igrunnen indirekte
uttaler at Schuberts virke vesentlig var en lovende begyn
nelse. Visstnok kan den omstendighet at en rekke av Schu
berts hovedverker ikke fremførtes i hans levetid forklare
dette syn. Men hovedgrunnen til den lite smigrende grav
skrift som da også er fjernet efter at kisten er flyttet til
Centralfriedhof er den at hans samtid ikke forstod ham.
Først 50 år senere kom den Schubert-renessanse som lot
verden erkjenne at mesteren var en av heroene i andens
verden. Den skyldes som så meget annet i musikken Franz
Liszt, samt den geniale sangtolker Julius Stockhausen. I 1880-
541

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:36:28 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1928/0549.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free