Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - O. M. Sandvik: Ved 100-årsdagen for Schuberts død
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
O. M. Sandvik.
årene regner Rubinstein ham som en av «de fem» i sin for
øvrig overfladiske bok «Die Musik und ihre Meister» (hvor
han overser Mozart!).
«Der stikker noget i Dem, men De er for lite komediant,
for lite charlatan,» sa den berømte sånger Vogl første gang
han traff sammen med Schubert og nådig så på hans sånger.
Senere blev han jo en varm beundrer av komponisten; men
enhver som så de to optre dengang, den røslige, overlegne
Vogl og den vesle keitede Schubert, var jo ikke i tvil om
hvem som var førstemann! Hvad da også billedene gir
inntrykk av. Schubert gjorde sig aldri gieldende i det bor
gerlige, selskapelige liv. De fleste betraktet han som en jevn
og sorgløs natur, som riktignok var svært begavet, ja om
hvem der gikk det ord at han skrev så lett at han hvorsom
helst og nårsomhelst kunde nedskrive sine sånger og danser,
om det så var på mansjettene; men som det forøvrig ingen
grunn var åta særlig hensyn til. Hver kveld var Schubert
sammen med gode kamerater, på en eller annen kneipe i
eller utenfor Wien; av og til gjorde man sammen med damer
utflukter i omegnen de såkalte «Schubertiader» —, og var
det dans, fantaserte komponisten sine «ländier» og valser på
pianoet. En jevn musiker som andre! Et enkelt år bodde
Schubert som musikklærer på et grevelig slott i Ungarn.
Han spiste med tjenerskapet, og man får nærmest inntrykk
av at han hadde samme opgave som i sin tid Haydn: å levere
musikk efter bestilling. Man finner i Schuberts fremtreden
ikke spor av den selvfølelse som preget Beethoven, han som
de år han «var med», forlangte å behandles som en fyrste
når han omgikkes fyrster av blodet.
Vender vi oss så til Schuberts verk, åpner sig for oss en
verden av skjønnhet, et rikdoms dyp, og vi må undre oss
over at han ikke blev mer vurdert enn tilfellet var i hans
riktignok korte levetid. En mektig personlighet og en av
kunstens mest kresne møter oss i denne nyskaper. Så enkelt
som hans ytre liv formet sig, så mangestrenget er hans pro
duksjon. Schubert hørte til dem hvem en aldri hvilende
inspirasjon uophørlig tvinger til arbeide, for hvem det egent
lige liv er de skapende stunder og hvem det er nok å få
lov til å fordype sig i de syner som følger «åndernes besøk».
Ytre pinaktigheter, tilsidesettelser, mangel av enhver art op-
542
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
