Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigvard Strømme: Krise og kurs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigvard Strømme.
Sigvard Strømme: Krise og kurs.
den mest magiske religionsopfatning. Melder det sig en Har
risprofet som kandidat, går der et begeistringsbrus over lan
det: Halleluja, der har vi mannen! Vi har i den siste tid
hatt én biskop med elevert religionssyn; men ham fikk vi
ved et ulykkestilfelle på tvers av flertallsviljen, som skulde
ha avgjørelsen.
Samme tendens syner sig i social-etisk henseende. Det er
chauvinismen som ulmer sterkest i mange samfund. Dens
forferdelige utslag har vi hatt høve til å se. Hos oss «nøi
trale» er den også tilstede ; det er den eksklusive nasjonalreligion
som i virkeligheten henger igjen. Utrolig meget av det langt eldre
hordesyn ira stammereligionens trin finner vi bestemmende i
vårt offentlige liv, det Ibsen foraktelig kalte sognerådssynet.
Kursen blir følgelig å legge om i samsvar med utvik
lingens og erfaringens krav. Vårt samfundsliv bør styres av
ånd, universalisme. Vi trenger en kulturreligionens konsoli
dering til hele menneskehetens løftning. Det må dog atter
erindres at de religiøse grenselinjer ikke faller sammen med
de sociale vi regner med. En arbeider kan ofte eie et mer
verdifullt syn enn en såkalt overklasserepresentant, og der kan
på den annen side ennog finnes universitetsteologer som reli
giøst hører hjemme i Kongo. Men når først alle gamle kun
stige skranker faller, vil nok samstemte sjeler finne hver
andre og føle fellesskapet, slutte sig sammen og opta
planmessig arbeide, samvirke mellem forskjellige folks og
«bekjennelsers» representanter, forskjellige rasers og «reli
gioners». Best var det om det kunde skje i fred. Men
blir først kamp nødvendig, og det gjør den utvilsomt slik situa
sjonen er, blir det vi kaller kirkestrid hårdere, fordi den er
naturligere, enn religionskampen. Efter det som er fremholdt
ovenfor, er nemlig avstanden mellem de forskjellige stånd
punkter innenfor et religionssamfund i almindelighet større
enn avstanden mellem de høiere «religioner» innbyrdes.
Og fordi som sagt alle har sin plass i religionenes
brokete verden, har alle plikt og ansvar under bryt
ningen. Ungdommen, den studerende ungdom spesielt,
kan ikke svikte problemene, vike unna vanskene. Dens
innsats vil kreves i den alvorlige kamp som må kjempes
til redning ikke blott for vår kirke, men vår kultur.
562
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
