Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Konstad: Det nye Østerrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigurd Konstad.
ingen vei forbi. Italia ønsket ingen stormakt som medbeiler
på den annen side av Adria og heller ingen habsburger på
nogen europeisk trone. Og så gjorde man både Østerrike
og Ungarn til selvstendige stater, men beklippet dem kraftig
til fordel for Tsjekkoslovakiet, Rumenia, Serbia og Italia, som
tilsammen fikk sig tildelt 40 pet. av monarkiets tyske befolk
ning, for ikke å tale om de andre nasjonaliteter. De reste
rende 60 pet. beholdt da Østerrike «Deutsch-Österreich>,
som det først het; men den første del av navnet kastet man
snart bort igjen.
Dette lille Østerrike blev gjort til en forbundsrepublikk,
som nu består av landene Nedre-Østerrike, Øvre-Østerrike,
Salzburg, Steiermark, Kärnthen, Tyrol og Vorarlberg, dess
uten danner byen Wien et eget «land», idet bystyret samtidig
er landsförsamling (landsparlament). Republikken Østerrikes
president heter idag Michael Hainisch; han er en bra mann;
men hans maktfullkommenhet torde være lik null. Den
virkelige makt ligger hos de politiske partier.
Det var ganske interessant å iaktta, hvorledes der kort
efter verdenskrigen blev gjort forsøk på å gjenoplive Donau
monarkiet i en mindre målestokk, og det av selve seierher
rene. Frankrike dreves av ønsket om å svekke Tyskland
mest mulig og arbeidet for et «Donauforbund», som skulde
bestå av Bayern, Østerrike og Ungarn; forutsetningen var, at
dette Donauforbund skulde ha et habsburgsk overhode. Men
dette passet ikke Italia, som ønsket et Donauforbund under
italiensk beskyttelse, bestående av Østerrike, Ungarn og Ru
menia. Keiser Karls to kuppforsøk, vår og høst 1921, var i
virkeligheten et uttrykk for denne fransk-italienske motset
ning. Karl var Frankrikes kandidat og arbeidet til en viss
grad med fransk understøttelse, mens Italia stod bak riks
forstander Horthy. Det var Paris og Rom som krysset klin
ger i den avgjørende kamp ved Budaörs, hvor Karls soldater
under anførsel av oberst Ostenburg blev beseiret av Horthys
tropper og Budapests studenter og teknikere, som Gömbös i
bast hadde mobilisert. Frankrike hadde tapt og trak sig ut
av leken, og keiser Karl blev efter forlangende fra Prag og
Belgrad utlevert og sendt til Madeira (hvor han døde den
følgende vår).
Men ingen av partene fikk sitt Donauforbund, takket
578
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
