Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Konstad: Det nye Østerrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det nye Østerrike.
være den forbitrede motstand som reistes fra Prag og Bel
grad. Det lyktes den energiske og geschäftige dr. Benes
å trekke Rumenia inn i «den lille entente», som fremforalt
er en anti-habsburgsk og anti-ungarsk sammenslutning, og
uten Rumenia har da heller ikke Italia kunnet danne noget
Donauforbund på det gamle monarkis plass, skjønt det gode
forhold mellem Italia og Ungarn fremdeles består.
Da den nye østerrikske stat var organisert i nogenlunde
brukbare rammer og det var lykkes statens ledere å avverge
de tsjekkiske og jugoslaviske trusler om innmarsj på grunn
av folkeavstemningene i Salzburg, Tyrol og Steiermark, der
gikk ut på tilslutning til Tyskland, viste det sig meget snart
at det økonomiske problem vilde bli det alvorligste for Øster
rike. Der hadde jo allerede på forhand vært ytret adskillig
tvil om, hvorvidt en liten stat som Østerrike med en mil
lionby som hovedstad overhodet vilde kunne bestå og
det begynte snart å se ut til at skeptikerne skulde få rett.
Den østerrikske krone gikk samme vei som den tyske mark,
nedover og nedover med svimlende fart; sommeren 1922
gikk der 100000 østerrikske kroner på ett pund sterling;
prisene steg fra time til time, og de handlende nektet å seige
sine varer for de verdiløse papirkroner. De første stats
kanslere (ministerpresidenter), dr. Renner, dr. Mayr og Johann
Schober (Wiens nuværende politipresident) måtte alle forgje
ves kjempe mot kronefallet og de derav følgende vanskelig
heter; der var mere enn én gang tale om at Østerrike skulde
måtte opgi sin suverenitet for å få brød til sin befolkning.
Men også den utvei var stengt; såvel Versaillesfredens artik
kel 80 som St. Germain-traktatens paragraf 88 forbyr Øster
rike å opgi sin suverenitet.
Men omsider kom der en mann som hadde tillit til
Østerrikes levedyktighet. Det var den katolske prest, dr.
Ignaz Seipel, professor i moralteologi ved Wiens universitet.
Han var fører for det kristelig-sociale parti i parlamentet og
blev østerriksk ministerpresident den 31te mai 1922, efteråt
ministeriet Schober hadde måttet melde pass overfor den
finansielle gjenreisnings vanskeligheter.
579
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
