Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Konstad: Det nye Østerrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40 Samtiden. 192?.
Det nye Østerrike.
Østerrike å treffe økonomiske avtaler med nabostatene til
sikring av landets økonomiske liv. Dette var nu ikke så
ganske lett; for nabostatene har alle som én forskanset sig
bak høie tollmurer. Men det lyktes tilslutt å finne en modus
vivendi, og Østerrikes finansvesen betraktes idag som sanert,
og valutaen er stabilisert. Folkeforbundets finanskontroll er
ophørt fra juni 1926.
Den indre politikk er også i Østerrike først og fremst
preget av kampen mellem den borgerlige og den socialist
iske samfundsopfatning. Til å begynne med, i tiden like efter
«revolusjonen», var jo socialistene rent overmektige og kunde
gjøre omtrent hvad de vilde; men hei i er der efterhånden
inntrådt en forandring.
Der er tokammersystem i Østerrike. Førstekammer
kalles «förbundsrådet» og velges av de enkelte forbundsstaters
landsting. Förbundsrådets eksistens betegner en innrømmelse
til føderalismen; men dets maktfullkommenhet er ikke stor;
det har etslags vetorett overfor annetkammers lovbeslutninger
og deltar i valget av forbundspresidenten, men fører ellers
en skyggetilværelse. Det er annetkammer, «nasjonalrådet»,
som har den største innflydelse og som f. eks. velger regjerin
gen. Men ellers er det så som så også med dette kammers
virksomhet. Visstnok er Østerrike en «demokratisk republikk»,
hvis lover utgår fra folket, som det heter i forfatningen; men
i virkeligheten er folkets innflydelse såvel på lovene som på
andre ting praktisk talt lik null. Der har også i Østerrike
utviklet sig et regulært partivelde, som har redusert parla
mentet til et temmelig blodløst begrep. Det er i realiteten
et snes representanter for de toneangivende partier som be
stemmer hvad der skal skje eller ikke skje i den demokra
tiske republikk; utøvelsen av parlamentets funksjoner er i alt
vesentlig et skin.
Folket slipper bare til på valgdagene for å klargjøre,
hvor mange stemmer de forskjellige partier kan regne med.
Man har en forholdstallsmetode, som forhindrer større for
andringer og sikrer de «historiske» partier (de kristelig-sociale,
socialdemokratene, stortyskerne og bondeforbundet) en mere
581
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
