Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eivind Blehr: «Tilbake til unionen»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eivind Blehr.
grenseregulering påny op fra norsk side, denne gang i d!en
form å man skulde søke å gi Finnland visse kompensa
sjoner for å overdra Boris Gleb til oss. Det finske forhand
lingsprogram omfattet imidlertid selvsagt ikke spørsmålet om
en grenseregulering, og det betimelige i å foreslå en sådan
var gjenstand for steik tvil fra norsk side. Saken blev drøf
tet i Regjeringen og i Stortingets utenrikskomité. Gjennem
gående fant man her i landet at det ikke var av så stor
interesse for Norge spesielt ikke i militær henseende
å erhverve Boris Gleb-kilen, at man vilde sette noget særlig
inn på det. Den som kjenner moderne norsk statsskikk,
vil vite at de norske forhandleres instruksjon på dette punkt
i virkeligheten avgjordes i Stortinget. Den lød på, at for
handlerne bemyndiges til å foreslå en grenseregulering, fordi
denne vilde lette en ordning av de praktiske spørsmål Finn
land hadde foreslått forhandlinger om men forhandlerne
måtte ikke gå med på nogensomhelst territorial kompensa
sjon for Finnland. Da de norske forhandlere tok saken op
i Helsingfors, erklærte finnene straks at de ikke hadde be
myndigelse til å drøfte saken, og heller ikke vilde søke å få
slik bemyndigelse i det øieblikk vi ikke vilde gi norsk land
istedet. Underhanden erfarte vi, at kompensasjon ved over
dragelse inne i Sydvaranger-kilen (Grensefoss) ingen interesse
vilde ha for finnene, og at det i tilfelle måtte bli land ved
sjøen, ved Jakobselv, om et makeskifte overhodet skulde
kunne lenkes. De norske forhandlere, som overhodet ikke
var stemt for et makeskifte, allerminst hvis det skulde inne
bære at man byttet bort en befolkning av norsk rase, som
nybyggerne ved Jakobselv, mot de såkalte russiske skolte
lapper, frafalt tanken om en grenseregulering, efter først å
ha innhentet Regjeringens instruksjon.
Det er på dette punkt av interesse å minne om «Novemi
bertraktaten» av 1855 og dens forhistorie. Under forhand
linger, som varte i hele 20 år, fra 1831 til 1851, hadde Russ
land-Finnland påstått at finske undersåtter i henhold til den
norsk-svenske lappekodicil av 1751 (på hvilket tidspunkt
Finnland som bekjent hørte under Sverige) hadde rett til å
fiske på ishavskysten. Russland fremsatte i denne forbin
delse det krav, at Norge skulde overlate Finnland bruken av
et stykke land ved Varangerfjorden, på hvilket de finske fiskere-
592
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
