Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Burchardt: «Ce barbare Swift» - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
særeie?
kalve».
Carl Burcliardt.
å begå. Menneskene og ikke dyrene sies å eie en guddomme
lig gnist; men er ikke det djevelske i like høi grad deres
Swifts menneskeforakt fikk sitt krasseste uttrykk i hans
«Beskjedne forslag til å forhindre fattige barn i Irland fra å
bli en byrde for deres foreldre og fedreland* (1729). I dette
opsett «skrevet i den hensikt å tjene landets beste ved å
fremme dets handel, sørge for spebarns vel og skaffe de rike
en uskyldig fornøielse», foreslår han at fattige barn blir slaktet
og servert som menneskeføde: «Et ungt, sundt barn, vel op
ammet, er i ett-års alderen en høist delikat, nærende og sund
spise.» Og han begrunner sitt forslag moralsk: dette «vil øke
mødrenes omsorg og ømhet for barna .... vi skal få se
en ærlig kappestrid mellem gifte kvinner om hvem av dem
kan bringe det feteste barn tiltorvs .... Menn vil bli like
glad i sine hustruer under deres svangerskap som de nu er
i sine hopper når de skal ha føll og i sine kjør når de skal
Mange har ansett dette skrift som det første tegn på
Swifts sinnssykdom. Sikkert fikk hans satire aldri bitrere
utslag; en villere anklage mot menneskeheten har neppe
vært hørt. Man kan si at han skjøt over målet, at hans
ufeilbare syllogismer er malplaserte og virker oprørende ved
sin kjølige logikk; men som et nødrop ifrå et utsultet og
lidende folk har dette opsett bevart sin appell frisk inntil
Efter Stellas død var Swift en ensom mann. Han skrev
til Bolingbroke: Jeg blir «mer rasende og hevnsyk for hvert
år». I 1738 brøt galskapen ut for alvor. Hukommelsen sviktet,
døvhet inntråtte, en ustanselig flom av eder og obscøniteter
gjorde huset übeboelig for kvinnelige personer. Til sin tro
faste husjomfru skrev han i 1740: «Jeg er viss på at mine
dager blir meget få. Få og elendige må de bli,» og til venner
som besøkte ham i klare øieblikk, sa han hver gang de
gikk: «Adjø, jeg håber aldri jeg skal se dere igjen.» I 1742
blev han erklært sinnssyk ; men ennu i tre år holdt legemet
ut. Hans lidelser var forferdelige, hans død übeskrivelig.
Det tjener oss til liten hjelp idag, og er oss til ingen
ære å feste oss bare ved de negative sider ved Swift. Han
manglet poesi og lyrikk: Javel, men tenk til gjengjeld på
denne dag.
632
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
