Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Sigrid Undset og norsk middelalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigrid Undset og norsk middelalder.
det ypperste i samtidig europeisk åndsliv. La gå at Konge
speilet er forfattet av en geistlig med sjelden god utdannelse:
det store tall av handskrifter forteller at teksten blev forstått,
og rikets lover fra den nærmeste eftertid viser at den fikk
sin betydning. Lov-historien er overhodet lærerik; vi ser et
samfund som langsomt omdannes av kristendommen, ordene
om fred og rettferdighet og «miskund» har ikke lydt forgje
ves. Det er sant at kongesagaen mangen gang gir inntrykk
av noget annet; men det må huskes at dens hovedemne er
krig, den forsømmer indrehistorien; som bekjent blh\Snorre
Sturlason nokså taus hvor han kommer til Olav Kyrre, Olav
regjerte i 26 år, men han førte et fredsstyre. Det hender jo
ellers at også kongesagaen krigshistorien gir forestillin
ger om kristendommens makt over sinnene, vidnesbyrd fin
nes på flere steder, det er nok å nevne Sverres saga og
Håkon Håkonssons saga. Eller ta beretningen om biskop
Magne av Bergen, som på kirkens vegne taler Norges konge
til rette, og får fyrstens harme over sig og er så glad over
å ha tjent sin sanne Herre at han på hjemveien fra kongs
garden må kjærtegne hvert barn han møter.
I den første av bøkene om Olav Audunssøn står en skil
dring av de norske geistlige, slik Olav opfatter dem og deres
virksomhet: «De forsket i lovene, skrev dem av og drøftet
lovstedene og var uenige innbyrdes og tok op strid med leg
folket om lovene alt sammen fordi de elsket denne loven
og drømte om at med den skulde alle folk temmes, inntil
ingen mann mere bar våben på sin næste eller tok sin rett
med vold, men alle skulde bli stille og villige til å høre Vor
Drottens milde nymele om brødrelaget mellem alle Guds
børn —.» Det gir ifå linjer et billede av den katolske kir
kes arbeide i Norge; idealisert, vil man si; men rettssamfun
det, som det utviklet sig, lar oss se at der er virkelighet i
billedet. Olav Audunssøn «følte enslags fjern og vemodig
ømhet for alt dette, en aktelse for de menn som var slike
men han orket ikke bøie sig under lov alltid, og bare
tanken på at de vilde smyge disse båndene om ham seiv
fylte ham nu med voldsom lede». Der er virkelighet også
i en slik skildring, nettop på den måte må mange ha stått
til det nye: tvilende, begynner-aktig; det nye kom jo gjennem
langsom vekst, den fulle tilslutning til det var ikke hver-
5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
