Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Wyller: Teater og norsk teater - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anders Wyller.
La oss se på «De unges forbund». Handlingen foregår
«på værket i nærheden af en købstad i det søndenfjeldske
Norge». På dette verket taler hvert menneske et tungemål
for sig. La gå at kammerherren bryter bergensk mot det
danske, mens hans barn taler østlandsk, men Stensgård,
Heire, Lundestad, Monsen med sønn og datter, hver sitt
sprog alle! Ibsen vekker seiv motsigelse ved å la viktige
deler av handlingen spille i en likegyldig havestue hos kammer
herren, men må det understrykes ved at man skriker sine hem
meligheter ut til den andre siden haven og med dørene vidt
åpne? Er det naturtro kunst åla det store selskap som vi
vet finnes like utenfor være musestille til sine ikke lydløse
entréer? Det glade selskap sitter i værelset innenfor have
stuen benket om god mat og god drikke, med tendte
lys og muntre taler, strålende ungdom, pratende alder
dom, men hvad hører vi til dem? Ikke et sukk hører
vi, ikke et gravens andedrag . . . før de reiser sig fra bordet !
Da med ett kommer alt nær! stolene skraper, stemmene
krysses, vi hører latter og hoste, en eneste larm ! Men
går det så skjødesløst for sig i en kammerherres salong
at lysene i en kandelaber får lov å peke neser ut til seks
verdenshjørner, når ellers alt og alle er pusset til fest?
Hvad skal en si om lysekronen som henger igjen i tre
dekorasjoner? eller i siste akt om sprekken mellem dør og
gulv der übønnhørlig viser frem hvert fotpar i givaktstilling
et halvt minutt før det vandrer inn? eller om den av kam
merherrens gjester i mere moderne dress enn jeg eier seiv,
med opslått krave og stort flagslips, miljø omkring 1860? Og
nu spillet. Gode ydelser var der, skikkelser som fengslet, men
helheten virket forsert, flere klarte hverken natur eller teater,
men laget den umuligste blanding som finnes, nemlig av dem
begge, «teater». To går frem og taler, to går tilbake, to frem
igjen, to tilbake. Koret gjestene, almuen ferdige til å
la sig høre ved stikkord, døde mellem dem. Kammerherren
har geburtsdagsmottagelse. Gratulantene er mange, men lyk
kes komme med beundringsverdig samtidighet. Dessverre må
Thora Bratsberg og Stensgård ha en avsides samtale just da
dørene slåes op og truppen marsjerer inn. Altså står de ved
sufflørluken med ryggen til for hverken å se, høre eller for
styrres, og hensynsfulle viker gjestene knapt en tomme over
22
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
