Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Avrustning og politikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Avrustning og politikk
var også den som lå under kravene om uinnskrenket adgang
til å bygge undervannsbåter og til å bruke dem efter forgodt
befinnende. Disse krav siktet riktignok på frihet for krigs
handlinger som ikke vilde få synderlig betydning dersom fien
den var Tyskland og som vilde bety desto mer om fienden
var Storbritannia. Men helt siden Versaillesfredens dager har
det vært et prinsipp for den franske regjering å sørge for at
Frankrike militært sett representerer en så sterk potensiell
angrepskraft overfor det britiske rike at englenderne vil be
tenke sig på å støtte noget tysk krav om revisjon av freds
traktaten.
Denne franske frykt har skaffet oss efterkrigstidens største
paradoks i Europa, det paradoks at verdensdelens ster
keste militærmakt krever de største separate garantier. I
Washington sa Frankrike blankt nei til avrustning og krevde
bare garantier. Senere har de franske politikere formulert
sitt standpunkt i slagordet: «Sikkerhet først, så avrust
ninga.
Der er ingen avrustningsvenn som er kommet sterkere
under innflydelse av dette franske krav enn Folkeforbundets
varme tilhenger og forkjeniper Lord Cecil of Chelwood. Han
optok derfor den plan å koble sikkerhetsproblemet og avrust
ningsproblemet sammen for å prøve å finne en samlet løs
ning av disse to centralspørsmål.
Det var i Commission mixte at han tok arbeidet op. Op
rinnelig søkte han å få istand en enkelt konvensjon om gjen
sidig hjelp til utfylling av de «sanksjoner» som allerede kan
støttes til folkeforbundspakten. De franske medlemmer i
kommisjonen, og da i første rekke oberst Requin som repre
senterte den faste militærkommisjon, hadde imidlertid liten
tro på en avtale beregnet på almindelig tilslutning. De optok
ideen om et nett av såkalte «regionale avtaler», som i virke
ligheten vilde spalte Folkeforbundet op i et antall av allian
ser. Resultatet av meningsbrytningen mellem Cecil og Requin
blev et kompromissforslag, som led av betydelige svakheter
og som neppe hadde tilslutning fra nogen av de egentlige
pacifister. Da det kom til stykket blev det også skjøvet tilside,
og der blev på den femte forsamling i 1924 gjort et forsøk
på en ny samlet løsning av sikkerhetsproblemet i et enkelt
dokument, den såkalte Genéveprotokoll, men denne blev så
39
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
