- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
41

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Avrustning og politikk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Avrustning og politikk.
vilde avvæbne og blev enige om å møtes til en konferanse.
Neshornet åpnet forhandlingene. Han sa at bruken av tenner
var barbarisk og forferdelig og måtte bli almindelig forbudt.
Horn var derimot vesentlig et defensivt våben og måtte der
for bli tillått. Bøffelen, kronhjorten og alle pinnsvinene sa
at de vilde stemme med neshornet. Men løven og tigeren
var av en ganske annen mening. De forsvarte tennene, og
endogså klørne, og beskrev dem som ærefulle våben med
tradisjoner fra uminnelige tider. Panteren, leoparden, pumaen
og alle de små dyr av katteslekten understøttet løven og
tigeren. Da tok bjørnen ordet. Han foreslo at både tenner
og horn skulde bli bannlyst og aldri mere brukt til kamp
mellem dyr. Det vilde være fullt ut tilstrekkelig hvis dyrene
gav hverandre en kraftig omfavnelse når de trettet; det kunde
ingen innvende noget imot. Det var broderlig og vilde be
tegne et alvorlig skritt mot fred. Men alle de andre dyr følte
sig meget krenket, og kalkunen blev grepet av panikk.»
I de fleste stridsspørsmål dannet der sig to hovedopfat
ninger, en engelsk og en fransk. Det følge hver av disse ho
vedmakter hadde, var ikke alltid det samme. Interessene hos
de andre stater har nemlig undertiden gått i retning av de
engelske og undertiden i retning av de franske ståndpunkter.
I de fleste dissenser hadde dog Frankrike «fast følge» av
Belgien, Italia og de nye småmakter i Europa.
Hvor det gjelder landrustningene, dreiet den største dis
sens sig om begrepet «utdannede reserver» (reserves instruites,
trained reserves). Det britiske standpunkt gikk ut på ved «ut
dannede reserver» å forstå de menn som har mottatt militær
trening under fanene eller ved institusjoner med offisiell au
torisasjon til å gi militær utdannelse, og som har lovlig plikt
til å møte under fanene i tilfelle av mobilisering. Det franske
standpunkt gikk derimot ut på under begrepet «utdannede
reserver» også å inneslutte alle «som har mottatt en særlig
teknisk utdannelse som vil sette dem istand til å utføre mili
tært hverv i en mobilisert hær». Tilsynelatende forelåder her
en akademisk dissens. Men der lå en stor realitet bak. Den
britiske fraksjon lot nemlig sitt standpunkt munne i et for
slag om at der i en avrustningsavtale skulde fastsettes en be
grensning av den kontingent som årlig kan innskrives i rul
lene for hvert enkelt land. På denne måten vilde fraksjonen
41

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free