Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Avrustning og politikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Avrustning og politikk.
nede reserver og på tilsvarende vis begrensning av det mili
tære reservemateriell, samt på klassevis begrensning av sjø
rustningene. Hvor det gjaldt reservene skulde begrensningen
efter Cecils definisjon gjelde den mengde soldater som i løpet
av et bestemt antall dager å fiksere ved senere forhand
linger kunde sendes frem i ildlinjen. Franskmennene vilde
bare ha begrenset de stridskrefter «som umiddelbart er bruk
bare uten å være mobilisert». De motsatte sig også begrens
ningen av reservemateriellet og begrensningen av tonnasjen
innenfor de enkelte skibsklasser. Bare på ett enkelt punkt
var det franske forslag mere vidtgående enn det britiske, idet
det gikk ut på at der også skulde fastsettes en begrensning i
utgiftene til de militære formål.
Det lyktes ikke å komme til nogen enighet på konferan
sen. Opfatningene blev stående steilt mot hverandre. Christian
Lange har med adskillig rett lagt meget av skylden for dette
på de deltagende representanter for de tidligere nøitrale mak
ter; de undlot nemlig å stille forsonende mellemforslag.
Fiaskoen i Geneve betegnet en merkbar forverrelse av
den mellemfolkelige situasjon. President Coolidge grep da
inn for å forberede en løsningsutvei. Han bestemte sig denne
gang til å gå utenom Frankrike og innbød Storbritannia og
Japan til en særkonferanse om prinsippene for en begrens
ning av sjørustningene. Også den blev holdt i Geneve. Der
trådte «tremaktskonferansen» sammen den 27de juni 1927.
I Washington 1921 hadde disse tre makter stått sammen
i viktige sporsmål. Men nu var enigheten brutt. Anden fra
Washington var død og borte. Chauvinismen hadde påny
reist hodet. De britiske delegerte ønsket først og fremst å
bevare det britiske supremati til sjøs. Amerikanerne derimot
vilde bringe sitt verdensdelsland i marinemessig maktparitet
med det britiske rike. Resultatet av forhandlingene blev da
for å citere det Keynes’ke tidsskrift The Nation and the
Athenæum ikke paritet i makt, men paritet i uformåen
het. Konferansen sluttet den 4de august uten åha bragt noget
annet utbytte enn en heftig pressekampanje mellem de to
angelsaksiske stormakter.
Lord Cecil, som dengang var medlem av det britiske
kabinett, hadde vært mellem underhandlerne. Personlig hadde
han ønsket å gå langt videre i innrømmelser overfor det
43
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
