Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Avrustning og politikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Wilhelm Keilhau.
amerikanske standpunkt enn han fikk lov til av sine kolleger.
Den 29de august inngav han da sin avskjedsansøkning i et
meget alvorlig formet brev. Han uttalte her at efter hans
skjønn var en almindelig reduksjon av rustningene nødven
dig for verdensfreden, og føiet han til «av denne fred
avhenger ikke bare det britiske rikes eksistens, men endog
selve den europeiske civilisasjon».
Det næste sjakktrekk i det politiske spill om avrustnings
spørsmålet kom fra Sovjetrussland. Våren 1928 fremla Lit
vinov for Commission préparatoire et forslag til en mellem
folkelig avtale om i løpet av 4 år å gjennemføre en praktisk
talt fullstendig avrustning. Alt militært materiell og alle krigs
skib skulde ødelegges med undtagelse av kanonbåter på un
der 3000 tonn. Forslaget var rent skjematisk formet. Det
tok således ikke noget hensyn til den prinsipielle forskjell
mellem de land som har og de som ikke har kolonier. Alt
av denne grunn blev det møtt med uvilje av alle dem som
kaller sig «realpolitikere». Men til dette kom at det virket
svekkende for forslaget at det var blitt fremsatt av en regje
ring som til daglig preker verdensrevolusjon og løsning av
de sociale og økonomiske konflikter ved apen borgerkrig.
Enkelte har også med en viss mistenksomhet festet sig ved
den bestemmelse i artikkel 47 av det russiske forslag at re
presentanter for fagforeningene og «andre arbeiderorganisa
sjoner» skal få i opdrag å kontrollere demoleringen av for
svarsmidlene. Det er nemlig fristende å se denne artikkel
47 i en viss sammenheng med kravet på «proletariatets dik
tatur».
Det viste sig da også meget snart at fremlegget fra Sovjet
russland bjørnens forslag i Winston Churchills’s parabel
ikke blev tatt alvorlig av de ledende makter, og det er neppe
tvilsomt at det i høi grad har skadet arbeidet for avrust
ningen. Men dette var kanskje også formålet med det; dik
tatur og militarisme hører jo erfaringsmessig sammen uten
hensyn til den politiske farve et aktuelt diktatur i øieblikket
velger å pryde sig med.
Den britiske regjering hadde imidlertid befunnet sig uvel
like siden tremaktskonferansen var strandet og hadde stadig
speidet efter en anledning til å få utjevnet den kløft som var
opstått mellem dens eget og det franske standpunkt. Nu
44
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
