Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Avrustning og politikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Avrustning og politikk.
begav det sig våren 1928 at den franske viceadmiral Violette
til sin engelske kollega admiral Kelly hadde latt falle en be
merkning om et mulig kompromiss mellem det franske og
britiske standpunkt til den maritime avrustning. Admiral
Kelly rapporterte, og den britiske regjering innledet en note
veksling med den franske om admiral Violettes tanke. Nu
viste det sig snart at Violette hadde snakket ganske efter egen
innskytelse og bare på sin egen menings ansvar. Men da den
britiske regjering først hadde «bitt på», benyttet Briand sig
av dens iver for å opna et resultat til i den fortsatte note
veksling å trekke den stadig nærmere over mot det franske
standpunkt.
Resultatet blev at den britiske minister i Paris i en note
av 28de juli 1928 til M. Briand kunde opsummere et opnådd
«flåtekompromiss» på følgende måte : Storbritannia og Frank
rike var blitt enige om å arbeide for at begrensningen av
sjørustningene skulde fastsettes for 4 klasser av skib, nemlig
slagskib på over 10 000 tonn og med kanoner på mer enn
203 mm., aeroplanbærere på over 10000 tonn, overflateskib
på under 10000 tonn bevæbnet med kanoner på fra 152 til
203 mm. og for «oseangående undervannsbåter, d. e. over
600 tonn». I en annen note hadde den britiske regjering
erklært sig villig til helt å opgi sitt eget standpunkt om de
utdannede reserver.
Flåtekompromisset blev omtalt av den britiske regjering
umiddelbart efteråt det var kommet istand, men ikke offent
liggjort. Det nådde til almenhetens kunnskap ved et telegram
fra en amerikansk journalist som hadde sine oplysninger fra
et stjålet dokument. I den første tid avtalen på denne måten
var kjent, satte da det inntrykk sig fast i vide kretser at
kompromisset gav uttrykk for «en ny entente» mellem Stor
britannia og Frankrike; det måtte jo virke påfallende at det
var kommet istand uten at den britiske regjering på forhand
hadde underrettet de Forenede Stater, som hadde stått sammen
med Storbritannia i hovedkonfliktene ved avrustningsmøtet i
Genéve.
På det tidspunkt da pressen tok fatt på saken hadde dog
den britiske regjering alt forelagt kompromisset konfidentielt
til uttalelse for alle de makter som var medkontrahenter ved
Washingtonavtalene. Svaret fra de Forenede Stater er datert
45
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
