Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andr. M. Hansen: F. Macody Lund: Ad quadratum II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Andr. M. Hansen.
Allerhelst synes han å ha villet beholde det gamle tårn og
«ruinen», vestskibet som det lå der. Tårnet «eiet stor makt
i sin undersetsige faste masse i förening med alderens ær
verdighet og stemning». Og vestfronten: «hvor herlig tung
og rik og vakker virker ikke denne del, tross sine filler, med
de lave hettetak over vesttårnene». (1914)
Det er løse maleriske ruinstemninger som skulde
virke. Det har intet å gjøre med katedralens, det nasjonale
minnesmerkes gjenreisning, som folkeviljen krever, og som
stadig og klart har gitt sig uttrykk i Stortingets bevilgninger
gjennem alle årene. Når Nordhagen da uttaler sig avgjort
mot alle restaureringsplaner som søker å gjengi det gamle
også hans egne eldre og approberte utkast —, når han di
rekte uttaler, at han «ikke lengere vil yde sin medvirkning»
til dette, skulde man tro at en real mann med tilstrek
kelig pliktfølelse og kunstnerisk samvittighet måtte stå ved
sitt ord og ikke vedbli å lede et arbeide anlagt stikk i strid
med hans kunstneroverbevisning og følelse. Og på den an
nen side skulde man kunne gå ut fra, at de ansvarshavende
myndigheter ikke kunde vedbli å betro ledeisen til en mann,
som tar bestemt avstand fra den historiske rekonstruksjon
som Stortinget har besluttet og krevet og han er kontrakt
bundet til.
Det er så at det hos arkitekter har reist sig en nokså
utbredt reaksjon mot forrige århundres ofte mislykkede for
søk på å «restaurere» forsvunne, uforståtte deler. Ruinen
var da bedre. Dette er jo imidlertid noget helt annet enn å
fylle ut med nye deler, som er anerkjent helt avvi
kende fr a hvad vi vet har vært. Her skal nevnes
den enestående og praktfulle vestfront. Nordhagen sier seiv
(1914) at «vi i den har den mest suverene gjennemførelse av
screen-fasadens idé (den flate skjerm med statuerekkene
som er bevart nedentil) og at «vestfrontruinen og Maschius’s
kobberstikk tydelig viser imot en rik utviklet gotikk i de øvre
deler». Men i hans utkast fra 1916—17 «er klerestoriets
arkader helt avskaffet bare enkle udelte murflater.» To
ledende arkitekter fra våre naboland, som er bestemte mot
standere av historisk rekonstruksjon roser Nordhagens utkast
nettop for at de nye virker som kontrast til de gamle
deler. Professor Kolsrud ser i «den nakne usmykkede
62
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
