Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johannes Ording: Litt om religionen som livsinstinkt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johannes Ording.
Det er noget elementært, oprindelig, umiddelbart og
usøkt i den ekte religiøse følelse. Og det høieste, det uut
sigelige som preger den er noget som en uvilkårlig, instinkt
messig fornemmer og aner. Deri ligger mystikken i den
religiøse følelse. Men det hele klares i fantasiens billedver
den. Som en almen, universel livsfølelse blir religionen der
for også den høieste livspoesi.
Denne religiøse følelse og fantasi følger med i hele reli
gionens liv; religionens form og klædning er en poesi. Ingen
kan tolke og fremstille religionen slik som dikteren og pro
feten kan det. Og når religionen holder på å dø og stivne
i noget utvortes, i dogmer, institutter, ceremonier og forskrifter,
da kaller den på dikteren og profeten for at han skal vekke
igjen den religiøse livsfølelse. I historien ser vi ofte denne
vei som veien fra presten til profeten.
Religionen er samtidig en vilje, eller bedre en eiendom
melig syntese av følelse og vilje, som vi f. eks. har den i
tilliten. Som viljesak er religionen i slekt med moralen. Og
er religionens form en poesi, så er dens innhold en etisk
idealitet. Den religiøse vilje begynner som drift, som livs
instinkt, en uvilkårlig träng til et høiere liv, et høieste gode
og en makt som trygger det. Har denne träng nådd frem
fra kaos og morgendemring til orden og klarhet, blir
den en ideal livsvilje; den blir rettet på en høieste, ideal
verdi, det sanne personlige liv, godheten, kjærligheten, sann
heten med dens frihet og lykke. Denne verdi er ingen drøm,
ingen fantasi; ti den forplikter, binder mig som en übetinget
opgave, et nødvendig formål. Men jeg vil ikke alene ha den
til opgave; jeg begiærer, at den skal herske i mitt liv. Jeg
begjærer at riket skal komme, at viljen skal skje i denne
virkelighet, hvori vi elsker og lider og arbeider. Det som jeg
oplever når jeg, kanskje mot all forventning, møter en god
vilje, en opofrende kjærlighet, det er hvad jeg trenger og
vil. Men denne träng til å ha verdien som sitt eie, som sitt
livs kraftkilde og ikke bare som det mål en stadig streber
imot, denne livstrang tilfredsstilles først, når den høieste verdi
blir ett med den høieste, den universelle, skapende
makt, da lever den i den høieste verdi, da herske r den
over sjelen. Og det som forbinder makten og den etiske
verdi og betegner begges uendelige høihet, kaller vi det
90
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
