Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Fremtidskrigen og avrustningskravet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FREMTIDSKRIGEN OG AVRUSTNINGS-
KRAVET
Den avrustning president Wilson opstilte som praktisk pro
grampost for demokratisk politikk, er ikke blitt til virke
lighet. Men hvordan er det med rustningene? Er de stort
sett gått nedover i den siste tid eller peker de i retning av
den annen verdenskrig?
Et par sammenligninger med forholdene i 1913 tør kaste
lys over disse spørsmål.
Sjørustningene ligger nu på et lavere nivå enn dengang.
Den totale krigstonnasje for alle land var i 1913 nære 6,9 mil
lioner tonn. 1 1926 utgjorde den noget over 5 millioner. Ned
gangen lar sig imidlertid i sin helhet tilregne to land, nemlig
Det tyske rike og Storbritannia. Tyskland, som i 1913 rådet
over mer enn 1 million tonn, var i 1926 nede i 151000.
Storbritannia hadde i 1913 over 2,2 millioner tonn, i 1916
ca. 1,2. Økede flåterustninger viser fremforalt de Forenede
Stater. Fra 1913 til 1926 vokste deres krigstlåte med nær en
halv million tonn.
De stående hærer, som utgjorde det kanskje mest offen
sive trekk ved landrustningene i førkrigstiden, er ikke blitt
avskaffet, og i krigstilfelle kan de ledende militærmakter nu
som i 1914 stille millionhærer på benene. I «Handbuch des
Abriistungsproblems», som utkom i 1928, anslåes krigsstyrken
for den franske hær til 4,5 millioner mann plus 1 million
«farvede», for Polen til 2 millioner, for Tsjekkoslovakiet til 1,3
million, for Jugoslavia til 1,5 million, for Rumenia til 1 mil
lion og for Belgien til 0,5 million, det vil for den «franske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
